Hopp til innhold

– Hadde det ikke vært for ham, da hadde det ikke vært noe

– Han har satt søkelys på identiteten som har vært så gjemt og glemt. Derfor er vi så takknemlige.

Håvard Nija Lynghjem

Håvard Nija Lynghjem er full av rosende ord overfor Johan Borgos og alt det arbeidet han har gjort for å sette fokus på det samiske i Vesterålen.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

​​​​​​Håvard Nija Lynghjem er full av rosende ord overfor Johan Borgos og alt det arbeidet som har vært til hjelp for å sette søkelys på det samiske i Vesterålen.

– Han betyr mye for samene, og for den samiske historien i Vesterålen. Om vi tar bort Johan Borgos, da er det ikke noe. For meg personlig har han også hatt stor betydning sånn at jeg i dag kan ta på meg kofta, og være stolt same.

Det sier leder i Vesterålen og omegn sameforening Håvard Nija Lynghjem under tilstelningen før helga der historiker og forfatter Johan Borgos fra Sortland fikk Språklig samlings litteraturpris på for boka Samer ved storhavet.

Norsk skriftspråk prissattes

Boka som Johan Borgos får en pris for gir et bilde av ei tallrik folkegruppe i Vesterålen gjennom tidene med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Thomas Hoel og Johan Borgos

Thomas Hoel overrakte æresprisen til Johan Borgos under en seremoni i Kulturafabrikken i Suorttá/Sortland.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Denne prisen som Borgos får er en ærespris for hans måte å skrive på når han bruker et skriftspråk som et eksempel på hvordan man kan bruke ett felles norsk skriftspråk i Norge. Og det finner vi i boken til Johan, forteller Thomas Hoel som er daglig leder i Landslaget for språklig samling som ga Johan Borgos denne prisen.

– Hadde blitt redd om jeg visste dette

Boka Samer ved storhavet er den 15. boka der Johan Borgos setter søkelys på den samiske historien i Vesterålen.

Borgos setter pris på at bøkene og skriveriene hans er til nytte for vesterålingene og for andre, og til nytte for dem som tør å tilkjennegi sin bakgrunn, og tør og vil ikle seg kofta.

– Når jeg begynte å skrive disse bøkene, visste jeg ikke hvordan dette skulle gå. Jeg hadde nok blitt mørkredd om jeg hadde visst dette, smiler prismottakeren.

Mikkel Per Sara

Johan Borgos ble også æret med joik av Mikkel Per Sara under seremonien på fredag.

Foto: Sander Andersen / NRK

Og 81-årige Johan Borgos har bestemt seg for ikke å skrive mer, men bemerker at motivering og oppmuntring er viktig, og den prisen han nå har mottatt kan nok gi krefter til å fortsette.

Takknemlig for innsatsen

En takknemlig innbygger av Vesterålen, og en samisk leder vektlegger at arbeidet til Johan Borgos har endret holdningen og forståelsen til innbyggerne der i stor grad.

– Hvis du skal ha det litt godt med deg selv må du få lov til å synge egne sanger, fortelle egne fortellinger, fortelle at du er den du er. Og det er jo det vi har fått lov til her, takket være Johan Borgos. Spesielt med den siste boka Samer ved storhavet, sier Håvard Nija Lynghjem, og minnes avdøde professor Per Fuggeli sine ord.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring