NRK Meny
Normal

– Gruvebobla har sprukket

Åtte av ti mineraljegere har forsvunnet fra det norske mutingskartet på to år. Prisfallet på metaller kveler den norske mineralsatsingen.

Sydvaranger Gruve AS

Gruvebobla har sprukket. Prisfallet på metaller har ført til at mineraljegere dropper jakten på gull, jern og kobber i de norske fjellene. Illustrasjonsfoto fra Sydvaranger Gruve.

Foto: Bente Bjercke

– Gruvebobla har sprukket, konstaterer økonomiprofessor Erik S. Reinert etter å ha kastet et blikk på mutingsgrafikken NRK Sápmi presenterer.

Bergrettigheter muting

Fra våren 2012 til høsten 204 har antall opprettholdte bergrettigheter falt med over 80 prosent. (Grafikk: Bente Bjercke/ Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning)

Foto: Grafikk: Bente Bjercke

Mutingsgrafikken baserer seg på tall fra Direktoratet for mineralforvaltning. Han er professor ved universitetet i Tallin, og har erfaring med gruvevirksomhet i Latin-Amerika.

Prisjegerne forsvinner

Økonomiprofessor Erik S. Reinert

Økonomiprofessor Erik Reinert mener at regjeringen har vært med på å bygge opp en finansboble.

Foto: Bente Bjercke

Siden pristoppen i 2011, har prisen på en rekke metaller og mineraler falt med mellom 30 og 40 prosent. Prisfallet gjenspeiler seg i investortørke og frafall fra kartet som viser antall opprettholdte bergrettigheter i Norge. Bergrettigheter er en samlebetegnelse for retten til å undersøke og utvinne statens mineraler.

Mineraljegerne forsvinner. Antall bergrettigheter, i gamle dager kalt mutinger eller skjerpinger, stuper.

Våren 2012 hersket metallfeberen i Norge. Utenlandske og norske selskaper holdt til sammen 5.655 bergrettigheter. Nå er det bare 1.038 igjen. Det betyr at over 80 prosent av mineraljegerne har forsvunnet på to år. I inneværende år har antall rettigheter falt med 60 prosent. I mars var det 2.599 bergrettigheter, nå er det 1.038.

– Dramatisk nedgang

– Når metallprisene faller, faller forventet lønnsomhet, sier Reinert.

Økonomiprofessoren betegner nedgangen som dramatisk.

Artikkelen fortsetter under grafikken:

Kobberpriser

Kobberprisene går i bølgedaler. Grafen viser prisutviklingen på kobber de siste 25 årene. (Grafikk: Infomine)

Foto: Bente Bjercke

– Rundt 80 prosent av alle bergrettigheter er forsvunnet fra kartet på omtrent to år. Dette er dramatisk. Fallet har vært størst de siste seks månedene.

Men han er ikke overrasket. Reinert har tidligere kritisert regjeringen for at de har vært med på å bygge opp en mineralboble. En Klondyke-stemning.

En mineralboble

– Slike prisbobler er kjente fenomener. De skaper en Klondyke-stemning så lenge moroa varer. Et tidlig eksempel på slike bobler var tulipanmanien i Nederland. Tulipanmanien regnes for å være verdens første finansboble, forklarer økonomiprofessoren.

Bakgrunnen for finansboblen var den nederlanske introduksjonen av den populære tulipanløken. I februar 1637 ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Så knakk markedet sammen.

Historien om tulipanmanien endte i 1841 som tre kapitler i den skotske poeten og journalisten Charles Mackeys bok «Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds», på norsk «Ekstraordinære populære vrangforestillinger og massenes galskap».

– Amatørmessig

Da den rødgrønne regjeringen lanserte mineralstrategien våren 2013, åpnet den for storsatsing på gruver. Spesielt i nordområdene.

Regjeringen Solberg har fulgt opp satsingen, uten at Nærings- og fiskeridepartementet kan fremlegge tall på hvor mye det vil koste å rydde opp i forurensningen etter tidligere gruvevirksomhet. Reinert har tidligere slaktet «Sektoranalyse for mineralnæringen», som er en del av regjeringens nordområdesatsing «Framtid i Nord».

– I sektoranalysen fremskrev man bare verdiene fra det året metallprisene var på topp. Det virker helt amatørmessig at man ikke har vurdert risikoen ved prisutviklingen, sier Reinert.

– Marginale forekomster i Norge

Han har tidligere omtalt de norske mineralforekomstene som marginale i verdenssammenheng.

Artikkelen fortsetter under kartet:

Bergrettigheter pr høsten 2014

Oversikt over opprettholdte bergrettigheter pr høsten 2014. Hver sorte firkant er en bergrettighet. (Kart: Skjermdump Direktoratet for mineralforvaltning)

– Veldig mange norske gruveforekomster er marginale, i den betydning at de bare er drivverdige når mineralprisene er på ekstremt høye nivåer. For kobber kan dette være åtte til ni ganger «normalprisen», og for kobber har vi bare sett slike høyder tre ganger de siste 100 år, rundt 1. verdenskrig, på 1970-tallet og for to-tre år siden.

– Ministere uten bakkekontakt

Økonomiprofessoren etterlyser næringsministerens forståelse for at metallprisene preges av konjunktursvingninger. Prisene går i bølger.

– Det som er så spesielt med «skattejakten» i nord er at den norske stat - uansett regjering - synes å ha hatt et svært lite edruelig forhold til realitetene i mineralpriser slik de alltid har vært gjennom historien. Fra et næringsdepartement bør man kunne forvente en viss bakkekontakt, mener Reinert.

Svak mineralstrategi

Bernt Stilluf Karlsen, Egil Olli bak

– Mineralstrategien mangler tilrettelegging, sier investor Bernt Stilluf Karlsen.

Foto: Bente Bjercke

Økonomiprofessoren er ikke alene om å kritisere regjeringens mineralsatsing.

Også investor Bernt Stilluf Karlsen, som i 2012 hadde rettighetene til fem prosent av Norges landareal gjennom det kanadiske selskapet Dalradian Resources, omtaler satsingen som svak. Dalradian Resources er nå helt ute av de norske gruveeventyret.

Mangelfull tilrettelegging

– Mange utenlandske investorer trodde på mineralstrategien. Men den er svak og dårlig, og har mangelfull tilrettelegging. Erfaringene fra Kautokeino og sjødeponisakene i Repparfjord og Førdefjorden, viser at ting går treigt, sier han.

Stilluf Karlsen medgir at kombinasjonen med fallende metallpriser og investortørke skaper problemer for mineralsatsingen.

– Til og med Store Norske Gull gir opp, sier han.

Ministeren nekter å svare

Næringsminister Monica Mæland (H) vil ikke svare på kritikken mot mineralstrategien. Hun vil heller ikke svare på om frafallet av mineraljegere i nord vil påvirke den politiske håndteringen av gruveselskapet Nussirs utslippssøknad.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Monica Mæland

Næringsminister Monica Mæland vil ikke snakke om mineralsatsingen. Her sammen med statsminister Erna Solberg.

Foto: Terje Reite / NRK

I forrige uke mente Finnmarkspolitikerne Christina Henriksen (NSR) og Trine Noodt (V) at Nussir-saken får statsråd Mæland til å gjemme hodet i sanden. De mener statsråden er blind for folk som henter sitt levebrød fra vidda og fjorden.

– Strutsepolitikk

Økonomiprofessor Reinert deler Finnmarkpolitikernes syn.

– Når ministeren ikke vil svare på kritikken av mineralsatsingen, er dette strutsepolitikk.

En av Nærings-og fiskeridepartementets kommunikasjonsrådgivere viser til regjeringens Sundvold-erklæring, og skriver i en e-post til NRK Sápmi at departementet mener at det ligger store verdier i fjellene våre, og at det kan gi økt sysselsetting i mange deler av Norge.

«Derfor vil mineralnæringen være et viktig satsningsområde», skriver de.

Gruvekø i Kautokeino og Karasjok

I 2013 ville tretten selskaper lete etter gull og kobber i områdene rundt Kautokeino og Karasjok.

Det er fremdeles gruvekø i området, men nå er det syv selskaper igjen. Mineralia A/S og Store Norske Gull A/S har opprettholdt sine bergrettigheter i Karasjok, mens Arctic Gold AB, Arctic Gold Operations AB, Norwegian Resources Ventures AS, Ailu Fuchsit AS og AuCu Exploration AS fremdeles sitter på rettighetene i Kautokeino.

Artikkelen fortsetter under kartet:

Kart over antall skjerpinger

Dette kartet viser antall skjerpinger for et år siden. De lette tretten selskaper etter kobber og gull rundt Karasjok og Kautokeino. (Kart: Google/Kartdata/Dirmin/Bjercke.)

Nussir ASA sitter på bergrettighetene i Kvalsund. Sammen med blant andre Nordic Mining ASA, som vil lage gruve i Engebøfjellet på Vestlandet og i Loppa, sitter også Nussir på bergrettigheter i Alta.