Nå ser norske forskere ved NTNU at nordmenn som blir eksponert for både nynorsk og bokmål, får noen av de samme positive effektene.
Professor ved Institutt for moderne fremmedspråk, Mila Vulchanova, presenterte forskningen på konferansen Rom for språk tidligere i måneden. Blant annet konkluderes det med at jo oftere man bruker nynorsk skriftlig, jo raskere identifiserer man ord fra begge målformer, og svarene er mer korrekte.
Dessuten får aktive brukere av nynorsk en raskere forståelse og oppfattelse av ord.
På oppdrag fra Språkrådet
Professor og direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, sier prosjektet er satt i gang på oppdrag fra Språkrådet.
– Vi synes dette er svært interessant. Språkrådets jobb er å arbeide for norsk språkpolitikk som blant annet handler om å tilstrebe en mer reell likestilling mellom bokmål og nynorsk, og styrke nynorsk i samfunnet. Når man da finner at personer som kan begge målformer har bedre sjanse til å bli flinkere i andre ting også, er det enda et argument for hvorfor det er bra å lære seg begge deler, sier han til .
Spennende
Bente Ailin Svendsen, språkprofessor ved det nye senteret for fremragende forskning Multilingualism in Society across the Lifespan (MultiLing) ved Universitetet i Oslo, synes resultatene er spennende fordi det for første gang blir dokumentert at det å kunne to former av samme språk kan ha de samme positive effektene som flerspråklige.
Hun mener likevel at å bruke ordet «smartere» blir for sterk ordbruk.
– Det spørs hvordan man definerer smartere. Hvis det menes mer intelligent, ville det være svært overraskende om man har belegg for å hevde dette. Ikke minst fordi det kun deltok 50 personer i undersøkelsen. Dersom det menes å ha mer kunnskap om språket som sådan, kan det være noe i en slik påstand. Fra flerspråklighetsforskningen vet vi nemlig at det å kunne to eller flere språk øker vår bevissthet om språket. En slik metakunnskap om språket er også en forutsetning for å lære å lese, vår viktigste kilde til kunnskap, sier Svendsen til Aftenposten.
