Hopp til innhold

– Et slag i våre ansikter

Kritikken øker i USA etter at indianerlederen Geronimo ble brukt i operasjonen mot Osama bin Laden.

Geronimo

Sinnet sprer seg blant mange indianere i USA etter at en indianer ble trukket inn i drapet på Osama bin Laden.

Foto: Ap

Tom Udall

Tom Udall viste til at minst elleve navaho-indianere har mistet livet i kamp siden angrepet på World Trade Center i 2001.

Foto: Pressebilde

Oldebarna Harlyn Geronimo og Joseph Geronimo krever også beklagelse for det de to mener er en alvorlig fornærmelse.

– Enten det var ment som et navn på operasjonen eller et kodenavn på Osama bin Laden selv, er det en skandaløs fornærmelse og en feil, sier Harlyn Geronimo.

Fra før har indianer- og urfolksledere reagert på navnebruken.

Mer amerikansk enn andre

Charlene Teters

Myndighetene har tatt fra indianerne en helt, mente Charlene Teters.

Foto: Pressebilde

– Oldefar var mer amerikansk enn noen andre. Hvis det finnes én amerikaner, er det Geronimo, sier Joseph Geronimo til koat.com.

– Dette var et slag i ansiktet på min familie. Det går ikke an på noen som helst måte å sammenligne Osama bin Laden med min oldefar, sier Joseph Geronimo.

Tidligere guvernør i staten New Mexicol, Bill Richardson, mener amerikanske styrker ikke nødvendigvis bør beklage, men i hvert fall tilby en forklaring til den indianske befolkningen, som han kaller «svært patriotisk».

Torsdag kveld norsk tid ble det holdt en høring i det amerikanske senatet hvor stereotypier knyttet til urfolk i USA ble diskutert. Geronmo-saken ble selvfølgelig tatt opp.

Dør for USA

– Jeg finner assosiasjonen med bin Laden å være høyst upassende og kulturelt ufølsom, sa den demokratiske senatoren Tom Udall.

Chaske Spencer og Kristen Stewart

Chaske Spencer prøver å vise andre sider av indianere.

Foto: Pressebilde

Professor Charlene Teters ved Institute of American Indian Arts kunne ikke forstå bruken av Geronimo som kodenavn.

– Mine to nevøer falt i Irak og Afghanistan. Hvilke svar skal vi gi til de mange amerikanske indianere som har ofret sine liv i så mange kriger på så mange ulike steder? spurte spokane-indianeren:

– Er det mulig at den største fornærmelsen ikke ble servert al-Qaida, men en liten befolkning her hjemme?

Indiansk president

Cheyennen Suzan Shown Harjo mente indianerne i USA blir behandlet som umennesker eller som «vikinger».

Jim Warne

En indianer som president er i vente, tror Jim Warne.

Foto: Pressebilde

– Min far var ikke en fiende da han hjalp å vinne verdenskrigen - han var en alliert. Vår historie er komplisert, men dette er vårt land. Det vil alltid være det.

Skuespiller Chaske Spencer, kjent fra Twilight-filmene, sa at han prøver å gi amerikanere et nytt bilde av hva det betyr å være indianer ved å ikke spille i det han kalller «skinn og fjær»-filmer.

Oglala Lakota-indianer Jim Warne mente den neste generasjonen indianere ikke ville la seg assimilere i landet:

– Jeg tror at en dag vil en av dem bli president i USA.

Geronimo EKIA

De amerikanske spesialsoldatene som natt til mandag stormet bin Ladens villa i Pakistan, skal ha sagt ordene «Geronimo EKIA» - «Enemy Killed In Action» («Fienden drept i kamp») - da al-Qaida-lederen ble drept.

– Vi har Geronimo i syne, skal CIA-sjefen Leon E. Panetta sagt mens han holdt presidenten og sikkerhetsrådet oppdatert om operasjonen natt til mandag.

Apachelederen Geronimo levde fra 1829 til 1909 og var en legendarisk kriger. Geronimo ble et symbol på indianernes kamp.

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK