Historien gjennom en legende

– Det er et forholdsvis stort arbeid jeg har begitt meg ut på. Jeg forsker på Johs. Kalvemo sine dokumentarer. Da jeg startet med dette kunne jeg ikke forestille meg hvor mye han egentlig har laget. Etter å ha funnet ut at han har en enorm produksjon, så valgte jeg å begrense forskningen til bare å gjelde hans lengre dokumentarer, forklarer forsker Anne Kirste Aikio.

Den unge forskeren fra Enare studerer ved Giellagas instituttet ved Universitetet i Uleåborg i Finland. Hun tar hovedfag i kulturforståelse og studerer i tillegg filmkunnskap.

Mastergradsoppgaven har fått arbeidstittelen "En moderne medieforteller" og skal være ferdig om cirka en måned. Det ferdige produktet blir på 80-90 sider. Hun har konsentrert forskningen om Kalvemos produksjon i perioden 1986-2003. Til sammen blir det mer enn 30 filmer.

– En av vår tids viktigste fortellere

Aikio synes det var naturlig for henne å velge nettopp Johs. Kalvemo som objekt for denne forskningen.

– Jeg har lenge fulgt med på det som skjer i den samiske medieverden og hans arbeid. Han er en viktig forteller og han har gjort så mye. Dette arbeidet er blitt gjort så bra og det har fått en så stor innvirkning på samtiden hans, sier Aikio.

Forskeren mener at hun gjennom å fortelle om Kalvemos arbeid også kan fortelle om viktige hendelser og personer i moderne samisk historie.

– Han har vært tilstede som journalist stort sett ved de fleste historiske samiske hendelsene, som har skjedd de siste tiårene. Derfor er det så interessant å forske på hva han har fortalt i forbindelse med disse hendelsene, legger Aikio til.

– En stor ære

Johs. Kalvemo selv er stolt over at noen har tatt seg bryet med å forske på hans arbeid som journalist og dokumenatarist.

– Det er en stor ære og det gjør en aldrende mann glad at noen ser en stor verdi i det arbeidet jeg har gjort som journalist i løpet av de siste førti årene, sier en stolt Johs. Kalvemo.

Forskeren sier at du er en av de viktigste historiefortellerne i vår tid. Hva sier du til en slik beskrivelse av deg selv?

– Ja, jeg tror at det finnes mange flere samer i vår tid som har fortalt om vårt liv, men siden hun uttaler det så skulle man nesten tro at jeg skulle bli høy på pæra. Men jeg vil bare takke for de vakre ordene, sier en ydmyk Johs. Kalvemo.

– Store forandringer i Kalvemos fortellinger

Anne Kirste Aikio sier at Johs. Kalvemos arbeid dokumenterer de enorme endringene som har skjedd i det samiske samfunnet i den tiden han har gjort sitt arbeid som journalist og dokumentarist. Hans fortellerstil har også endret seg mye gjennom tiden.

– På 1980-tallet var det veldig vanlig for samene å bruke en slags offer-retorikk i samfunnsdebatten. "Samene er ofrene", "Samene blir misbrukt i turismen", "Slik tok de Sameland". Det var veldig vanlig da, og Kalvemo var også med på å sette samene i denne rollen. Samene var da et klagende folk, forklarer Aikio.

Hun sier at samenes rolle i samfunnsdebatten har forandret seg betraktelig i løpet av de siste årene.

– Det har skjedd en utvikling, og temavalgene er også endret. Nå er det ikke lenger viktig å legge skylda på folk utenfor det samiske samfunnet. På 1990- og 2000-tallet har han også fortalt mye om samisk kunst og kultur. Blant annet har han portrettert Áillohaš (Nils-Aslak Valkeapää), sier Aikio.

Men offer-retorikken har ikke blitt helt borte.

– I den siste filmen jeg har analysert, "Čiegus ballu", er offer-retorikken tilbake. Samene er selvsagt ofre siden de ble overvåket, men nå var ikke samene lenger stakkarer på samme måte som i Kalvemos tidligere dokumentarer, forklarer Aikio.