Hopp til innhold

– En skandale når psykatritilbud på nytt trues med nedlegging

– Finnmark Helse driver med psykologisk krigføring mot psykiatrien i Finnmark, mener ordfører Frank Ingilæ i Tana.

Frank Ingilæ på ordførerkontoret

Ordfører Frank Ingilæ finner ingen logikk i å legge ned Døgnenheten i Tana innen psykisk helsevern og rus i Øst-Finnmark.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han er forbannet på at Finnmarkssykehuset for andre gang på få år nå foreslår å legge ned psykiatritilbudet i Tana i Øst-Finnmark.

– Dette er en skandale, mener Ingilæ.

Siste gang Døgnenheten i Tana ble truet med nedleggelser var i 2011. Dette førte til store protester i Øst-Finnmark, og senest for ett år siden slo Finnmarkssykehuset fast at den bør bestå og videreutvikles. Men nå har Finnmarkssykehuset på nytt igjen trukket fram nedleggelesespøkelsen.

Det er denne vinglinga fram og tilbake som tanaordføreren mener er en form for psykologisk krigføring mot psykiatrien i Finnmark.

– Det er sterke ord, men fullt dekkende: Den ene dagen blir institusjonen truet med å bli lagt ned. Neste dag blir den fredet. Så venter man litt og sier at den likevel ikke kan bestå. Slik holder man på med nesten alle psykiatriinstitusjoner i Finnmark.

Fornyet kampvilje

Ordfører Frank Ingilæ gjør det klart at han ikke lar seg bli knekket av denne psykologiske krigføringen.

– Også denne gangen skal vi vinne denne kampen. Det finnes nemlig ingen fornuft å legge ned en velfungerende institusjon for å bygge opp noe nytt et annet sted, svarer Ingilæ.

Tre alternativer

Ledelsen i Finnmarskssykehuset har listet opp tre ulike alternativer for et framtidig psykiatrisk tilbud i Øst-Finnmark.

  1. Flytte døgntilbudet fra Tana til Nye Kirkenes sykehus eventuelt til annet bygg.
  2. Flytte deler av døgntilbudet til Nye Kirkenes sykehus, mens de resterende flyttes til Karasjok.
  3. Flytte døgntilbudet til Karasjok.

Vi har ikke lyktes å få kommentarer fra styreleder Ulf Syversen. Men nestleder Kristin Rajala forteller at det er økonomiske årsaker som er bakgrunnen for forslaget.

– Vi står overfor store investeringer i tida fremover. I den forbindelse er vi tvunget til å lete etter sparetiltak, forklarer nestleder i Finnmarkssykehuset, Kristin Rajala.

Hun ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer før det foreligger et endelig vedtak.

Milliardinvestering

Planen er å bygge nye sykehus i Kirkenes og Hammerfest, og et «minisykehus» i Alta. Prosjektet i Alta har fått navnet «Alta nærsykehus».

Planen i Karasjok er å samlokalisere Samisk Spesialistsenter og Samisk Nasjonalt kompetansesenter - psykisk helse (SANKS). På den måten samles store deler av den helsefaglige kompetansen i Karasjok under paraplyen Samisk Helsepark .

De totale investeringskostnadene vil være i milliardklasse. Styret og administrasjonen avholder et seminar i Tromsø i dag. Her vil ulike sparetiltak bli vurdert, men endelig vedtak vil tidligst skje på styremøtet 3. desember i forbindelse med budsjettbehandling.

– Konsekvensene ved å legge ned døgnenheten i Tana, er et dårligere tilbud for folk i Øst-Finnmark som trenger psykologis hjelp, mener ordfører Frank Ingilæ.

– Reisekostnadene vil øke

De lange avstandene i Øst-Finnmark gjør ikke utfordringene mindre. Allerede i dag har Helse Finnmark store reisekostnader i forbindelse med pasientskyss.

– Reisekostnadene vil få en dramatisk økning dersom pasienter skal få enda lengere reisevei for å få nødvendig hjelp, svarer ordføreren.

– Hva kan du som ordfører gjøre i denne saka?

– Jeg vil be styret tenke seg nøye om før man legger ned en velfungerende institusjon, svarer ordfører Frank Ingilæ.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK