Hopp til innhold

– En merkedag for lulesamene

I morgen åpner den nye bachelorutdanningen i lulesamisk ved Universitetet i Nordland.

Anders Kintel, faglærer i lulesamisk bachelor v/Universitetet i Nordland.

Anders Kintel, faglærer i lulesamisk bachelor ved Universitetet i Nordland viser stolt fram studieplanen i bachelorutdanningen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Det er en historisk dag når vi nå åpner den første bachelorutdanningen i lulesamisk, sier samisk forskningsrådgiver ved Universitetet i Nordland, Kevin Johansen.

Utdanning på bachelornivå er en naturlig del av de studietilbud som universiteter og høgskoler tilbyr sine studenter.

Men først da Høgskolen i Bodø fikk universitetsstatus i fjor, ble det mulig for Universitetet i Nordland å begynne planleggingen av et utdanningsløp i lulesamisk på bachelornivå.

Det er således første gang lulesamene kan studere sitt språk, lulesamisk, til en bachelorgrad. Noe de ikke har kunnet tidligere verken ved andre universiteter og høgskoler i Norge.

Og derfor betegner Kevin Johansen dagen som en merkedag for lulesamene.

– Løfter språkets status

Anders Kintel som er faglig ansvarlig for utdanningen er glad når bachelorutdanningen endelig har blitt en virkelighet.

– Dette er en stor begivenhet som vi gleder oss til og studiet vil bidra til å løfte lulesamisk til et nivå som gir språket og utdanningen større status, sier Kintel.

Han er opptatt av at bachelorutdanningen vil synliggjøre lulesamisk på en helt særegen måte

– Lulesamisk blir synlig på mange måter ved at folk får vite om utdanningen og det høyner statusen og verdien av språket at vi får i gang en slik utdanning. Vårt håp er at utdanningen skal inspirere studenter til å interessere seg for lulesamisk og begynne studier i lulesamisk slik at andre igjen skal bli inspirert til å lære seg samisk, sier Kintel.

Det er tatt opp 21 studenter som skal følge studiet dette første studieåret.

Studenttallet er som forventet, selv om jeg vet at noen på universitetet var noe overrasket over det høye studenttallet. Men jeg som kjenner miljøet er ikke overrasket over at såpass mange har vist sin interesse for studiet, sier Kintel.

Studiet som er en 3-årig utdanning i lulesamisk kvalifiserer for opptak til master i samisk ved andre universiteter og til master i historie eller statsvitenskap ved Universitetet i Nordland om man har valgt tilstrekkelig antall emner i dette.

Utdanningen gir også jobbmuligheter.

«Det er stort behov for kandidater med lulesamisk språkkompetanse på høyt nivå innenfor offentlig forvaltning, forskning, undervisning, i media og som språkarbeider, oversetter og tolk. Kandidater med slik kompetanse vil derfor være ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det er også økende behov for kandidater med lulesamisk språkkompetanse innenfor akademia og i offentlig forvaltning samt i private bedrifter», skriver Universitetet på sin nettside.

Egen storstilt markering

Kevin Johansen

Kevin Johansen, samisk forskningsrådgiver v/Universitetet i Nordland.

Foto: Harrieth Aira/NRK / NRK

Både han og Kevin Johansen ser fram til morgendagens markering som Universitetet skal holde i forbindelse med åpningen av studiet.

– I morgen har vi den offisielle åpningen og det skal bli veldig godt å komme i gang. Dette har vi drømt om og hatt en målsetting om i lang tid. Så dermed ønsket vi å sette litt ekstra stas på studentene ved å arrangere en offisiell markering der studenter og mange, mange andre er invitert til å forestå åpningen, forteller Kevin Johansen.

– Dette skjer i forkant av vår språkkonferanse som starter i morgen, så det vil være godt oppmøte til åpningen. Vi forventer bortimot 100 personer til åpningen der spesielt studentene er velkommen, men også offisielle representanter fra departement, Sameting, fylkesmann og fylkeskommune. Så dette gleder vi oss til, forteller Johansen.

Og han som skal holde den aller første forelesningen i bachelorutdanningen, Anders Kintel har forberedt seg godt.

– Jeg skal snakke litt om språklige særtrekk i samisk og den type problematikk, forteller Kintel som altså skal holde åpningsforelesningen ved Elsa Laula Renbergs auditorium.

Ett auditorium som Universitetet i Nordland har kalt opp etter den kjente samekvinnen og samepolitiske aktivisten Elsa Laula Renberg, også kalt samenes «Jeanne d’Arc».

Åpningsmarkeringen kan altså overværes på Universitetet i Nordland fra kl. 11.00 i morgen.

Universitetet i Nordland

Universitetet i Nordland har tilhold på Mørkved i Bodø og er det nærmeste studiestedet for lulesamisk ungdom.

Foto: Harrieth Aira / NRK


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK