NRK Meny
Normal

– Dette er min vei ut av overgrepets smerte

– Det er så smertefullt, og det er så befengt med redsel, lojalitetskonflikt og mange andre ting. Overgrep mot barn skal ikke ties i hjel.

Rita Anne Berntsen forteller om hennes egne erfaringer om overgrep, og hennes kamp ut av alt dette.

Rita Anne Berntsen forteller om hennes egne erfaringer om overgrep, og kampen ut av alt dette.

Foto: Sander Andersen / NRK

Rita Anne Berntsen snakker ut fra egen erfaring under åpningen av sin egen utstilling «Født til liv» på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord på mandag. En utstilling som omhandler hennes egen kamp mot det sviket hun opplevde som barn, hennes kamp mot fortielse og mot lojalitet til hennes egen familie.

For kunstneren har det vært et veldig sårt og vanskelig valg å stå frem som hun gjør i dag.

– Om jeg ikke skulle svikte meg selv, hadde jeg ikke noe valg. Jeg ble sviktet av de voksne en gang, men skulle jeg som voksen svikte meg selv? Det har vært en indre konflikt, et veldig dilemma. Skulle jeg våge dette? Men jeg har våget dette. Gått skritt for skritt. Og nå står jeg her.

Ut av overgrepets smerte

Mandag åpnet Narvik-kvinnens fotoutstilling som setter fokus på seksuelle overgrep mot barn.

Utstillingen ble åpnet av Anita Nergård. Rådgiver ved Árrans museum Anne Kalstad Mikkelsen har tatt initiativ til dette.

Anita Nergård, Anne Kalstad Mikkelsen sammen med kunstneren foran bildet "Skjønnheten og kjærlighete

Anita Nergård, Anne Kalstad Mikkelsen sammen med kunstneren foran bildet 'Skjønnheten og kjærligheten'

Foto: Sander Andersen / NRK

Utstillingen består av fotografier og dikt. En utstilling med sterke og illustrerende bilder som beskriver kunstnerens kamp mot hennes egne opplevelser.

– Utstillingen omhandler min vei ut av overgrepets smerte, som jeg ikke visste jeg hadde før jeg var 40 år. I den prosessen fra fallet til jeg reiste meg, måtte jeg møte det kroppen og hjertet bar på. Motvillig og langsomt måtte jeg erkjenne at dette gjelder meg også.

Rita Anne Berntsen forteller om egne opplevelser gjennom ubeskrivelige smerter inntil hun greide å fortelle om de klørne hun var så fast i.

– Jeg har spurt meg gang på gang hvorfor jeg gjør dette. For det er så smertefullt og befengt med redsel, lojalitetskonflikt og mange andre ting. Men jeg har også spurt meg om jeg kan la dette være. Når man som lærer i 20 år har stått og sagt at overgrep mot barn skal tales, og ikke ties i hjel, da har jeg ikke hatt noe valg.

Innerst i det råeste

Kunstneren har latt seg fotografere naken, og naken inntullet i plast. For kunstneren betyr dette all den smerte og plage hun har måttet gjennomgå.

– Når du har vært gjennom en slik smertefull prosess, så blir all staffasje tatt bort. Du er bare innerst i kjerna, inne i det dypeste – det råeste. Og den plasten jeg sprenger meg ut av illustrerer den isolasjonen man lever i som misbrukt. Det blir en veldig trist ensomhet. Du ser på livet som andre lever, men du klarer ikke å delta der. Du er isolert alene med din smerte. Jeg hadde et veldig ønske om å leve. Det symboliserer min prosess tilbake til livet.

Bilder fra utstillingen som viser kunstnerens kamp mot overgrepets smerte.

Bilder fra utstillingen som viser kunstnerens kamp mot overgrepets smerte.

Foto: Sander Andersen / NRK

Familiehemmelighet

For Rita Anne Berntsen er det viktigste å holde fokus på overgrep mot barn, og fortielsen om dette.

– I min familie foregikk det misbruk, men det var det ingen som ville erkjenne. For det er så tabubelagt, og det er så trist, og det får så voldsomme konsekvenser.

For hvor skal et barn gjøre av seg når det må ta avstand fra familien sin? Da «dør» familien hennes. Det ligger noe i oss om å være lojal mot familiesystemet. Familiehemmeligheter avslører man rett og slett ikke.

For den som våger seg ut av skallet, og avslører og deler skammen, blir møtt med en rungende taushet.

Plassér skammen

– Med den selvforakten, med den kroppsforakten, med den redselen, med den lojalitetskonflikten og med ensomheten og med alt det innebærer, så koster det å gå ut.

Men det er viktig å dele skammen, og plassere skammen. Det er viktig at de voksne våger å ta imot skammen, at de voksne våger å se barnet, spør barnet, tro på barnet og tåle historien. Den er ofte så ekkel at vi ikke vil vite noe om det.

Denne utstillingen følges opp av seminaret "Taushet er ikke gull" ved det lulesamiske senteret Árran onsdag 29. april. Kunstneren deltar ved dette seminaret, og får også forsterkninger fra blant andre SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern).