Hopp til innhold

– Dette er min vei ut av overgrepets smerte

– Det er så smertefullt, og det er så befengt med redsel, lojalitetskonflikt og mange andre ting. Overgrep mot barn skal ikke ties i hjel.

Rita Anne Berntsen forteller om hennes egne erfaringer om overgrep, og hennes kamp ut av alt dette.

Rita Anne Berntsen forteller om hennes egne erfaringer om overgrep, og kampen ut av alt dette.

Foto: Sander Andersen / NRK

Rita Anne Berntsen snakker ut fra egen erfaring under åpningen av sin egen utstilling «Født til liv» på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord på mandag. En utstilling som omhandler hennes egen kamp mot det sviket hun opplevde som barn, hennes kamp mot fortielse og mot lojalitet til hennes egen familie.

For kunstneren har det vært et veldig sårt og vanskelig valg å stå frem som hun gjør i dag.

– Om jeg ikke skulle svikte meg selv, hadde jeg ikke noe valg. Jeg ble sviktet av de voksne en gang, men skulle jeg som voksen svikte meg selv? Det har vært en indre konflikt, et veldig dilemma. Skulle jeg våge dette? Men jeg har våget dette. Gått skritt for skritt. Og nå står jeg her.

Ut av overgrepets smerte

Mandag åpnet Narvik-kvinnens fotoutstilling som setter fokus på seksuelle overgrep mot barn.

Utstillingen ble åpnet av Anita Nergård. Rådgiver ved Árrans museum Anne Kalstad Mikkelsen har tatt initiativ til dette.

Anita Nergård, Anne Kalstad Mikkelsen sammen med kunstneren foran bildet "Skjønnheten og kjærlighete

Anita Nergård, Anne Kalstad Mikkelsen sammen med kunstneren foran bildet 'Skjønnheten og kjærligheten'

Foto: Sander Andersen / NRK

Utstillingen består av fotografier og dikt. En utstilling med sterke og illustrerende bilder som beskriver kunstnerens kamp mot hennes egne opplevelser.

– Utstillingen omhandler min vei ut av overgrepets smerte, som jeg ikke visste jeg hadde før jeg var 40 år. I den prosessen fra fallet til jeg reiste meg, måtte jeg møte det kroppen og hjertet bar på. Motvillig og langsomt måtte jeg erkjenne at dette gjelder meg også.

Rita Anne Berntsen forteller om egne opplevelser gjennom ubeskrivelige smerter inntil hun greide å fortelle om de klørne hun var så fast i.

– Jeg har spurt meg gang på gang hvorfor jeg gjør dette. For det er så smertefullt og befengt med redsel, lojalitetskonflikt og mange andre ting. Men jeg har også spurt meg om jeg kan la dette være. Når man som lærer i 20 år har stått og sagt at overgrep mot barn skal tales, og ikke ties i hjel, da har jeg ikke hatt noe valg.

Innerst i det råeste

Kunstneren har latt seg fotografere naken, og naken inntullet i plast. For kunstneren betyr dette all den smerte og plage hun har måttet gjennomgå.

– Når du har vært gjennom en slik smertefull prosess, så blir all staffasje tatt bort. Du er bare innerst i kjerna, inne i det dypeste – det råeste. Og den plasten jeg sprenger meg ut av illustrerer den isolasjonen man lever i som misbrukt. Det blir en veldig trist ensomhet. Du ser på livet som andre lever, men du klarer ikke å delta der. Du er isolert alene med din smerte. Jeg hadde et veldig ønske om å leve. Det symboliserer min prosess tilbake til livet.

Bilder fra utstillingen som viser kunstnerens kamp mot overgrepets smerte.

Bilder fra utstillingen som viser kunstnerens kamp mot overgrepets smerte.

Foto: Sander Andersen / NRK

Familiehemmelighet

For Rita Anne Berntsen er det viktigste å holde fokus på overgrep mot barn, og fortielsen om dette.

– I min familie foregikk det misbruk, men det var det ingen som ville erkjenne. For det er så tabubelagt, og det er så trist, og det får så voldsomme konsekvenser.

For hvor skal et barn gjøre av seg når det må ta avstand fra familien sin? Da «dør» familien hennes. Det ligger noe i oss om å være lojal mot familiesystemet. Familiehemmeligheter avslører man rett og slett ikke.

For den som våger seg ut av skallet, og avslører og deler skammen, blir møtt med en rungende taushet.

Plassér skammen

– Med den selvforakten, med den kroppsforakten, med den redselen, med den lojalitetskonflikten og med ensomheten og med alt det innebærer, så koster det å gå ut.

Men det er viktig å dele skammen, og plassere skammen. Det er viktig at de voksne våger å ta imot skammen, at de voksne våger å se barnet, spør barnet, tro på barnet og tåle historien. Den er ofte så ekkel at vi ikke vil vite noe om det.

Denne utstillingen følges opp av seminaret "Taushet er ikke gull" ved det lulesamiske senteret Árran onsdag 29. april. Kunstneren deltar ved dette seminaret, og får også forsterkninger fra blant andre SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern).

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK