Hopp til innhold

– Føler meg stemplet som prostituert

En av de unge kvinnene som i 2006 ble utnyttet av eldre menn i Kautokeino reagerer sterkt på påstandene til den svenske filmskaperen Liselotte Wajstedt om at jentene solgte sex.

Kautokeino sentrum

I 2006 ble flere menn dømt for overgrep i Kautokeino. Liselotte Wajstedts sier at filmen Jorindas resa er inspirert av disse hendelsene, som hun omtaler som prostitusjon. NRK har snakket med et av ofrene. (Bildet er av Kautokeino sentrum.)

Foto: Liv Inger Somby

– Det er ingen form for prostitusjon når en ung jente mot sin vilje blir misbrukt eller når en jente tror hun er i et "forhold", sier den unge kvinnen.

Hun var en av flere tenåringsjenter som ble misbrukt og utnyttet av eldre menn i Kautokeino kommune i Vest-Finnmark på 2000-tallet.

Denne hendelsen har inspirert den svenske filmskaperen Liselotte Wajstedt som i forrige uke presenterte sin nye fiksjonsfilm Jorindas resa.

Hun omtalte det som skjedde i Kautokeino som prostitusjon, og før filmen ble vist i Luleå forrige lørdag fortalte hun publikum at unge kvinner i Kautokeino solgte sex.

– Feil framstilling

Kvinnen, som har latt seg intervjue anonymt av NRK Sápmi, synes det er greit å hente inspirasjon fra faktiske hendelser, men hun mener dog at filmskaperen får saken til å fremstå som noe annet enn det det egentlig var.

– Jeg for min del har jobbet hardt og lagt det hele bak meg, men får fortsatt den følelsen av å bli dømt som en prostituert når slike ting blir sagt i media, sier kvinnen.

– Drøy påstand

Wajstedts påstander om prostitusjon har også fått flere andre til å reagere. Deriblant sametingsrepresentant, Inger-Elin Utsi.

– Det blir å snu saken på hodet og mene at jentene som ble utsatt for overgrep i Kautokeino drev med prostitusjon, sier Utsi.

Hun minner om at jentene er ofre, og at det er menn som er dømt i saken. Utsi reagerer på at jentene som nå har tatt på voksenlivet skal oppleve å bli stemplet som prostituerte.

– Det er rett og slett drøyt å fremstille saken slik Wajstedt gjør det, sier Utsi.

Svekker selvbildet

Kvinnen som selv var et av ofrene for 8 år siden hadde heller ikke ventet å møte slike påstander.

– Man skal støtte om å verne jenter som har opplevd slikt, ikke sette et stempel på dem eller svekke deres selvbilde, sier hun.

Etter intervjuet med SR Sameradioen har Liselotte Wajstedt nå endret beskrivelsen av filmen til at det handler om eldre menn som har kjøpt sex av unge kvinner.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP