Hopp til innhold

– Det henger igjen fra gamle dager

Ordførerkandidat Karen Inga Vars i Tana, mener mannsdominansen i politikken henger fast i gamle mønstre.

Karen Inga Vars

Karen Inga Vars er ordførerkandidat for Venstre i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Kommunevalget står for døren, og rundt i det ganske land sitter det mange håpefulle og drømmer om å innta ordførerstolen.

De fleste av disse er menn. Kun 28 prosent av alle ordførerkandidatene er kvinner.

I de samiske kommunene Kautokeino og Tysfjord, er samtlige listetopper menn.

– Har ennå mye å lære

Inga Eira Masi

Inga J Eira jobber til daglig på Vinmonopolet i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby

Inga J. Eira står på andre plass på Kautokeino Senterpartis liste. Hun sier selv at hun ikke føler seg klar for å stille som ordførerkandidat:

– Jeg synes selv jeg ikke er moden nok til å stille som ordførerkandidat. Jeg føler jeg ennå har mye og lære, og er ganske ny når det gjelder kommunepolitikk og politikk forøvrig.

– Jeg føler selv at jeg har en god del ennå å lære, før jeg tør å stille på førsteplass.

– Hva synes du om at det kun er menn som toppkandidater i Kautokeino?

– Det er for dårlig. Jeg vet at de andre partiene har mange dyktige kvinner, jeg mener absolutt at mennene bør gi muligheten til de som har lyst til det, sier ellen J. Eira til NRK.

– Veldig skuffet

Forskningsleder Ingrid Guldvik

Ingrid Guldvik mener det må jobbes langsiktig med å få flerekvinner i toppen, og at ansvaret ligger på partiene.

Foto: Privat

Førsteamanuensis på høgskolen på Lillehammer, Ingrid Guldvik, har forsket lenge på kjønnskvotering i lokalpolitikken. Hun har gjennom et større prosjekt , jobbet mye med å få flere kvinner inne i ledende posisjoner i lokalpolitikken, men sier at tallenes tale er skuffende:

– Jeg må si jeg ble veldig skuffet da jeg så at det også ved dette valget er 72 prosent menn på første plasser, for det var det jo ved forrige valg.

– Jeg hadde vel håpet og trodd at det skulle forandre seg, at det skulle bli mindre mannsdominans og flere kvinner på førsteplasser.

– Man kan vel si at prosjektet ikke har lykkes veldig godt.

– Avgjørelsen lå langt inne

Den samiske kommunen som har flest kvinner øverst på partilistene, er Tana. Halvparten av ordførerkandidatene der er kvinner.

En av disse er Karen Inga Vars for Venstre. Hun sier avgjørelsen om å stille som ordførerkandidat, lå langt inne:

– Ja, det var en vanskelig avgjørelse å ta. Politikk er ikke et enkelt arbeid, og det er ikke så rart at det er lite kvinner i politikken, og desto færre som ordførerkandidater.

– Politikk var kun for menn

Karen Inga Vars, Sirma

Karen Inga Vars sier det kan være tøft å drive politikk.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Vars sier at Tana kommune ikke har gjort noen spesielle grep for å få inn såpass mange kvinner på listetoppene, hun mener at akkurat dét er tilfeldig.

At hele 72 prosent av landets listetopper er menn, synes hun ikke er så rart:

– Det henger nok igjen fra gammelt av, politikk har til alle tider vært veldig mannsdominert arena. Det var bare menn som skulle drive med politikk, dette var noe kvinner ikke skulle ha noen befatning med i det hele tatt.

– Politikk er ikke enkelt, det kan være veldig utfordrende, det kan være veldig tøft. Så det skremmer nok dessverre mange kvinner vekk fra politikken.

– Myke verdier på en tøff arena

Selv stiller hun som kandidat med et håp om å sette sitt preg på politikken og bidra til en positiv utvikling. Hun tror kvinner vil myke opp tilværelsen i maktens korridorer:

– Kanskje vi kan bidra med å få inn de myke kvinneverdiene på en såpass tøff og mannsdominert arena, sier Karen Inga Vars til NRK.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK