Hopp til innhold

– Det er sånt som dette vi vil ha mere av

– Samisk historie og kultur står sentralt i utviklingen av Nordland nasjonalparksenter. Og nå inviterer senteret de samiske aktørene i området til å være med på den videre utviklingen.

Synnøve Persen åpner utstilling

Synnøve Persen åpnet sin egen utstilling i gjestegalleriet til Adde-Zetterquist kunsgalleri i går.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Vi fant noen skjæringspunkter i vårt formål der vi skal formidle samisk historie og kultur. Vi er i det pitesamiske området, og vi har andre samiske aktører i området også, både nåtidig og fortidig. Vi ønsker å komme i dialog med alle disse for å se hva vi kan gjøre som møteplass.

Det sier daglig leder i Nordland nasjonalparksenter Kari Nystad-Rusaanes om den samiske satsingen ved senteret.

Nystad-Rusaanes ønsker aktører som vil fortelle noe, som vil gjøre noe.

– Vi har tro på samarbeid for å få dette til. Ikke at vi skal fylle oss opp med kunnskap, og så øse den ut fra en person her. Vi ønsker at ting skal skje, alle mulige kulturuttrykk, sier Nystad-Rusaanes og eksemplifiserer med foredrag, musikk, kurs, starte og slutte vandringer her.

– Rett og slett bruke det på en aktiv måte.

Karis Nystad-Rusaanes og Stig Morten Kristensen

Kari Nystad-Rusaanes og Stig Morten Kristensen har funnet tonen i den forstand at de sammen vil formidle og utvikle den samiske kulturen og den samsike satsingen ved Nordland nasjonalparksenter.

Foto: Sander Anderrsen / NRK

Tydeliggjøre og synliggjøre

Den samiske kulturen står sterkt i nasjonalparksenteret, som består av selve nasjonalparksenteret og Adde Zetterquist kunstgalleri.

Men senteret ønsker å gjøre den samiske arenaen og den samiske kulturen enda tydeligere.

– Derfor ønsker vi å utforske dette, og bruke en periode for å teste ut ulike ting vi skal gjøre. Så ser vi erfaringer med det, og bygger noe videre som forhåpentligvis blir varig, sier Nystad-Rusaanes.

Daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara ráfe, Stig Morten Kristensen ser på dette som en samarbeidsform for å utvikle det samiske i den delen av Nordland.

– Det engasjementet vi har her i Saltdal må vi bare ta vare på.

Men Kristensen går ikke med på at de ønsker å flytte senterets virksomhet fra Beiarn til Saltdal, men at det pitesamiske senteret og det pitesamiske miljøet trenger større synlighet, og et potensiale som de ønsker å utforske.

–For oss er det viktigste at vi får møteplasser rundt om i det pitesamiske området. Og det er nettopp den her samarbeidstanken vi har med Storjord, at vi får sjansen til å se mulighetene som ligger i det her.

– Vi jobber jo daglig for å synliggjøre oss mere, og her er et potensiale vi ønske å utforske, sier Kristensen.

Åpning av utstilling ved Adde-Zetterquistgalleriet

Kari Nystad-Rusaanes (th) i samtale med kunstnerparet Kajsa Zetterquist og Per Adde under gårdagens utstillingsåpning med Synnøve Persen.

Foto: Sander Andersen / NRK

"Hvit" flekk

I går slo Nordland nasjonalparksenter til med sin markering av Tråante 2017 med utstillingsåpning, bokbad og konsert. Alle med samiske aktører. For nasjonalparksenteret er det samiske naturlig og selvsagt.

– For det handler om natur, og tilblivelsen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, for eksempel, som vi er autorisert for å drive informasjon om. Og da ligger den samiske historien, kulturen og fortellingen veldig nært for å bygge det inn i vår formidling, sier Nystad-Rusaanes.

Nystad-Rusaanes anser den delen av landet som en "hvit" flekk i forhold til Sametingets fokus.

– Hvis vi ser Norge i heilinga, så fremstår dette området egentlig som en hvit flekk i forhold til Sametingets fokus. Det er ganske langt fra Trondheim til Árran og videre oppover.

Jeg tror vi har et potensiale med den lange historien vi har her med samisk tilstedeværelse og aktivitet. Derfor passer det så bra å se om vi får dette til å blomstre og bli til noe som har betydning for samene selv, og for alle som besøker oss.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK