– De sier at jeg må jo være fullstendig dum som studerer dette

– Hvorfor studerer du musikk, du som er så klok? Det bruker de å spørre meg.

Hun har trosset alle motsigelser og formaninger til å gjøre noe annet. Ánná Káisá Partapuoli (20) har en rekke ganger måttet tåle å bli konfrontert om hennes studie- og karrierevalg.

– Andre sier at jeg må jo være helt dum som studerer musikk!

Det har ikke stoppet henne. Å bli kantor er Ánná Káisás drøm.

Hennes studiehverdag foregår på Norges Musikkhøgskole på Majorstuen i Oslo. Her går hun kirkemusikklinja.

– Vet ikke hva jeg skal svare...

NRK har fått lov å være både «flue på veggen» og Ánná Káisá Partapuolis «hale», gjennom en skoledag.

– Oslo er noe annet enn Planterhaugen, tenker Ánná Káisá høyt på T-banen, på tur til skolen denne senhøstmorgenen.

Planterhaugen er Ánná Káisá Partapuolis hjembygd i Sør-Troms. Kontrastene mellom hjemstedet og hovedstaden er markante.

– Hva bruker du å svare når du får de spørsmålene, eller hører slike påstander?

– Vel... jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare. Jeg kan jo ikke akkurat svare «joda, jeg er klok, selv om jeg studerer musikk».

Få samiske musikkstudenter

Ánná Káisá Partapuoli er en av ytterst få samiske ungdommer i Norge, som tar akademisk musikkutdanning.

Hun mener det er fordi de eldre sier sånt som at man heller bør lese matematikk og slikt.

– Men jeg mener at man skal følge hjertet, sier den unge kirkemusikkstudenten bestemt.

Vil leve av musikk

Samejenta har mange jern i ilden, i tillegg til sine musikkstudier.

Ánná Káisá Partapuoli er blant annet engasjert i Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg. Hun er også en av Sametingets mange språkambassødører. I tillegg leder hun Sametingets ungdomspolitiske utvalg.

Men drømmen hennes er å en dag kunne livnære seg av det hun brenner for.

– Jeg er veldig glad i musikk. Det er jo derfor jeg studerer her, sier hun, mens hun beundrer høgskolens symfoniorkesters øvelse, i en av konsertsalene.

– Hva er målet med utdanningen?

– Det er at jeg en gang i fremtiden kan leve av musikken, svarer Ánná Káisá.

Orgelkrakk versus liten samejente

– Dette er skolens største orgel.

Ánná Káisá Partapuoli lar NRK få bli med inn i den såkalte Lindemansalen på musikkhøgskolen, hvor kirkeorgelundervisningen foregår.

– Det første en liten same må gjøre, er å senke orgelkrakken. Vi er jo ikke så store...

Ánná Káisás læremester, musikkprofessor Inger-Lise Ulsrud, klarer så vidt å stagge latteren av Ánná Káisás bemerkning, før dagens orgelundervisning starter.

Må beherske flere instrumenter

I musikkstudiet til Ánná Káisá, må man lære å beherske flere typer instrumenter.

– Mangfoldig må man være når man alene er ansvarlig for musikken i kirka, forteller Ánná Káisá.

NRK er nysgjerrig på hvordan det går med læreprosessen til den unge musikkstudenten.

– Ikke så verst, må jeg bare si. Det går veldig bra faktisk, svarer professor Inger-Lise Ulsrud.

Vekker nysgjerrighet

– Ánná Káisá er en av ytterst få samiske ungdommer som tar denne type utdanning. Hva sier du til det?

– Det er spennende. Jeg blir veldig nysgjerrig på Ánná Káisá. Det er ikke så ofte vi har studenter med samisk bakgrunn her, svarer Ulsrud.

Ánná Káisá Partapuoli avslutter orgeltimen med en låt til ære for NRKs utsendte. Låta er kjent for det samiske publikum.

– Siden jeg har en samisk journalist på slep i dag, så tenkte jeg at jeg kan spille den samiske nasjonalsangen.

Dermed runger orgeltonene av Isak Sabas «Sámi soga lávlla», i den mektige Lindemansalen på Norges Musikkhøgskole.