Penger og tidlig språksatsing er bare noen av temaene som ble behandlet under en rekrutteringskonferanse som ble avholdt i Bodø denne uken.
Budskapet fra studentene er klare. Økonomi er nok det viktigste midlet for å lokke studenter til å ta høyere utdanning.
– Cash is king, mener studenten Marion Aslaksen Ravna.
Det kom også fram på evalueringskonferansen for rekruttering for samisk høyere utdanning. Strategiperioden for dette prosjektet løper ut dette året, og under denne konferansen, som for øvrig var lagt til Universitetet i Nordland, ville prosjektet få signaler om veien videre for dette arbeidet.
- Lågå sámegiellaj:
Bør være attraktivt og hot
Men det er ikke bare penger man skal lokke studenter med.
– Det er veldig viktig at vi studenter får lyst til å dra til slike plasser der det er universiteter eller høyskoler. At det blir attraktivt og hot for oss, for eksempel ved å bli vist flotte bilder og gi oss god informasjon om stedene, sier Marion Aslaksen Ravna som studerer ved Samisk høgskole.
Studenten forteller videre at utdanningstedene bør ha profesjonelle og lekre nettsteder.
– Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er. Her er det snakk om unge personer som er mye på internett og som liker å se på lekre og profesjonelle utseender. Hvis man kommer inn på en dårlig nettside uten søkefelt, så finner man kanskje ikke det man leter etter. Da kan det bli vanskeligere å bestemme seg for å gå på akkurat den skolen.
Hun mener også at man må øke statusen til samisk i samfunnet.
– Det er viktig at samisk er synlig i samfunnet, at man ser språket flere steder i hverdagen. Slik vil vi forstå at det er behov for samiskspråklige.
Starte allerde i barnehagen
Rådgiver ved Universitetet i Nordland Kevin Johansen mener at man må starte tidlig dersom man skal rekruttere til samisk høyere utdanning.
Foto: Sander AndersenUniversitetet i Nordland har satset på lulesamisk høyere utdanning. Rådgiver Kevin Johansen ser at samisk konkurrerer med andre studier, og tror at i tillegg til å lokke med penger skjer rekrutteringa allerede før barnehagen.
– Man må minst begynne i barnehagen for å lykkes med dette. Vi har sett mye hvordan de jobber andre plasser i verden der de lykkes med urspråks- og minoritetsspråksatsing. Der er det nettopp det at de har et godt språktilbud allerede fra barnehagen, og det må fortsette helt til universitetet.
Se helhetlig på utfordringene
– Man må se helhetlig på utfordringene, sier Sametingspresident Aili Keskitalo.
Foto: Sander AndersenSametingspresident Aili Keskitalo understreker at pengestøtte til studentene er viktig, men minner også på om tidlig språksatsing om man skal lykkes.
- Alt som blir gjort på barnehagenivå har konsekvenser for grunnskolenivået. Og videre til videregående skole, som igjen påvirker høyere utdanning. Man må se helhetlig på utfordringene, sier Sametingspresident Aili Keskitalo.
SE HELE SAKEN PÅ SAMISK:
