Hopp til innhold

– Meningsløse «grønne konsesjoner» til oppdretten

Regjeringen vil bli verdens beste på oppdrett, men oppdrettslaksens mor, villaksen, er det ikke tatt hensyn til, mener Naturvernforbundet og retter hard kritikk mot sjømatmeldingen.

Oppdrett

Regjeringens sjømatmelding får hard medfart fra Naturvernforbundet på grunn av manglende beskyttelse av villaksen. Bildet er fra oppdrettsanleggene i Frøya kommune, som miljøvernorganisasjonene har kritisert ved flere anledninger.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

– Alt snakk om «grønne konsesjoner» blir helt meningsløst om man nå aktivt skal redusere kravene til oppdrettsnæringen og dermed bidra til å øke problemene fra den, skriver lederen for Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, i en epost til NRK.

Lars Haltbrekken

Leder for Naturvernforbundet Lars Haltbrekken mener fiskeriministeren svekker villaksvernet i planen for å bli verdens fremste sjømatnasjon.

Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX

Han mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved formuleringene i sjømatmeldingen til regjering som ble lansert rett før påske. En næring som sliter med store lusproblemer og rømming. Senest i forrige uke ble det oppdaget omlag 15.000 laks på rømmen i Kåfjorden i Finnmark.

– Svaret er ikke å svekke miljøkravene, heller tvert i mot, fortsetter han.

Verdens fremte sjømatnasjon

Regjeringen går nemlig inn for å ikke sette inn tiltak for å bevare villaksen i fjorder med oppdrett. I sjømatmeldingen fra 22. mars 2012, s. 123 står følgende:

«Tiltak for å redusere miljøpåvirkning kan ha store konsekvenser for nærings- og samfunnsinteresser. Selv om målet er at miljøpåvirkningen fra havbruksnæringen skal være så liten som mulig, vil hensynet til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet knyttet til denne også måtte vurderes før tiltak iverksettes. I tilfeller hvor hensynet til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet knyttet til denne veier tyngre enn hensynet til ville bestander av anadrome laksefisk, kan det derfor være aktuelt å ikke iverksette tiltak.»

Målet til regjeringen er at Norge skal bli verdens fremste innen sjømatproduksjon.

Vil ikke røre nasjonale laksefjorder

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen (Ap) skriver i en epost til NRK at de 29 nasjonale laksefjordene har fått særskilt beskyttelse av Stortinget.
– Stortinget har gitt villaksen særskilt beskyttelse i 29 laksefjorder. I øvrige områder må hensynet til villaksen sees i sammenheng med hensynet til andre samfunnsinteresser, herunder sjømatproduksjon, skriver statsråden.

Lisbeth Berg-Hansen

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har ikke tenkt å tillate oppdrett i de nasjonale laksefjordene.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Hun skriver videre at dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og være en politisk beslutning. Målet må være at havbruk og oppdrettslaks skal kunne leve side som side, ifølge departementet.

Mener fiskeriministeren har gitt opp

Haltbrekken svarer med å skrive at det er uholdbart å bruke de nasjonale laksevassdragene som unnskyldning og brekkstang for å stille svake miljøkrav til oppdrettsnæringen andre steder.

Lakselus Grieg Seafood - Steinviknes

Oppdrettsanleggene er myldreplass for lakselus.

Foto: Eric Henrichsen/Mattilsynet


– Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om disse formuleringene betyr at fiskeriministeren har gitt opp å redusere miljøproblemene fra oppdrettsnæringen. Den sliter med store problem som en følge av lus og rømming, skriver Naturvernsforbundets leder.

Han avslutter med at Naturvernforbundet forventer at Miljøvern-departementet (MD) fortsatt står hardt på miljøinteressene i denne saken.

På NRK sitt spørsmål til MD om deres syn på sitatet om villaksen i sjømatmeldingen, henviser MD til Fiskeri- og kystdepartementet.

Positiv til sjømatmeldingen

Villaksen burde få strengest mulig vern, mener fagsjef i organisasjonen for bevaring av villaks; Norske Lakseelver, Erik Sterud. Han ser derimot ikke like mørkt på stortingsmeldingen som Haltbrekken.

Erik Sterud

Fagsjef i Norske Lakseelver, Erik Sterud, tror ikke lakseoppdretterne er glade for den nye sjømatmeldingen.

Foto: Norske Lakseelver


– Generelt sett synes jeg sjømatmeldingen er positiv. Jeg ville ikke likt den dersom jeg var oppdretter, sier Sterud på telefon til NRK.

Han henviser til at miljø er vektlagt i meldingen, og at lukkede anlegg også er nevnt. Samtidig vektlegger Sterud at villaksen ikke må bli noen sonderingspost, og at oppdrettsnæringen må fornye seg.

– Alle ser behovet for å tenke nytt. Lukkede anlegg er veien å gå, avlutter han.

Vil sikre nok mat til verden

Fiskeridepartementet skriver at all matproduksjon bringer med seg et miljømessig fotavtrykk.

– Verdens befolkning vokser og FN har anslått at behovet for mat vil øke med 70 prosent innen 2050. Norsk sjømatproduksjon er et viktig bidrag for å sikre nok og ernæringsmessig riktig mat til verdens befolkning, skriver Lisbeth Berg-hansen avslutningsvis.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK