Hopp til innhold

– Urfolk må være klar over hvor attraktiv Arktis er nå

– Mange øyner nå en mulighet å tjene store penger på naturressursene i nordområdene, tror direktøren på Senter for samiske studier i Tromsø.

Arktis

Arktis er verdens mest attraktive område, mener direktøren på Senter for samiske studier i Tromsø

Foto: NASA

Senter for samiske studier, Gáldu og Arbeidsgruppa for urfolk i Barentsregionen arrangerte onsdag et seminar på Arctic Frontiers om den økonomiske utviklingen blant urfolk i Arktis.

Hovedtemaet på seminaret var fiskerirettigheter og hvordan kystfiskeutvalgets forslag blir sett i sammenheng med arktisk geopolitikk.

– Må avklare rettigheter

Else Grethe Broderstad

Direktør på Senter for samiske studier på Universitetet i Tromsø Else Grethe Broderstad

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Direktør på Senter for samiske studier på Universitetet i Tromsø Else Grethe Broderstad mener at urfolk må være klar over hvor attraktiv Arktis er nå og hun tror at mange nå øyner en mulighet å tjene store penger av naturressursene i nordområdene.

– Hvis man ikke inkluderer de som bor i nord, så er det heller ikke mulig å utvikle nord. Et viktig budskap på seminaret i dag er at hvis man ikke får avklart rettigheter, så kan man heller ikke gå videre med annen utvikling.

– Viktig å samle kreftene

Broderstad sier at fra lokalt hold, regionalt hold og fra samisk side har man alt å vinne på å se på dette sammen og se på hvor man kan samle kreftene.

– Det er kjempeviktig at denne debatten ikke bare er på nasjonalt nivå og mellom nasjonalstatene, men at folk som bor i regionen, også samene, er aktive deltakere.

Broderstad trekker fram Canada, hvor hun mener man har kommet mye lenger enn her og hvor det også et omfattende samarbeid mellom industrien og urfolk.

– Må bremse ned

Susann Funderud Skogvang

Jurist og assisterende professor Susann Funderud Skogvang på juridisk-fakultet ved Universitetet i Tromsø

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Jurist og assisterende professor Susann Funderud Skogvang på juridisk-fakultet ved Universitetet i Tromsø sier at man ikke har nok fokus på urfolks rettigheter og deres kunnskap om disse områdene.

– Dette er sårbare områder. Det er arktisk vegetasjon, som vokser veldig, veldig sakte. Det er klart at den tradisjonelle kunnskapen blir veldig viktig hvis man skal inn med gruvedrift og andre installasjoner i sårbare områder. Man er avhengig av å samarbeide, man må også ta hensyn til sedvaner og urfolks praksis og næringer. Det skal ikke være sånn at nye næringer skyver til side tradisjonelle næringer.

Mens mange nå øyner en mulighet å tjene store penger av naturressursene i nordområdene, så mener Funderud Skogvang at man bør bremse litt ned.

– Kartlegg rettighetene, konsekvensutred, ta det med ro og pust. Mineralene forsvinner ingen plasser, mens urfolks kultur er truet, spesielt i sårbare områder.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.