Hopp til innhold

– "Sapmi AS" og ikke "Sápmi park"

– Kulturparken Sápmi er registrert i Brønnøysundregistrene som Sapmi AS. Den heter ikke Sápmi park, som mange ser ut til å tro at den heter, sier Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta.

Dát fitnodat lea suhttadan Guovdageainnu sátnejođiheaddji.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Sápmi park finnes ikke i hele Finnmark, Norge eller i verden. Det er ingen firma som heter Sápmi park. "Sápmi park" er et skilt som brukes av et firma som heter Sapmi AS, sier Hætta.

Han sier at det virker som om mange har misforstått, og trodd at navnet på parken er Sápmi park.

Hætta har bestemt seg for å boikotte Rica-kjeden, som er en av eierne av Sápmi AS.

Hætta mener at Rica-kjeden har stjålet navnet til området til et helt folk når de bruker begrepet "Sápmi" i markedsføring av sine reiselivsprodukter.

– Bytt navn til Sápmi park

Klemet Erland Hætta

Klemet Erland Hætta.

Foto: Åse Pulk / NRK

Hætta sier at han har hørt at det var stor motvilje mot navnet før parken ble åpnet og at de da skiftet navn til Sápmi park.

– Men nå viser det seg at de ikke har byttet navn i offentlige registre. På en måte kan man si at navnet som brukes er et kallenavn og at det offentlige navnet ikke brukes, sier Hætta.

Hætta vil at Rica gir slipp på navnet Sápmi.

– Jeg synes det er naturlig at Sapmi AS offentlig registrerer navnet som brukes nå, nemlig Sápmi park.

– Underlig diskusjon

Regiondirektør for Rica-kjeden i Finnmark, Knut Sigurd Pettersen, synes dette er en underlig diskusjon.

– Såvidt jeg vet, så er selskapet registert med to navn, som et aksjeselskap; Sápmi As, og komandittselskap; Sápmi Ks. Og jeg mener bestemt at vi bruker bokstaven á og ikke a i begge selskapsnavnene, svarer Pettersen.

– Ingen jurdisk navn

– Men ordføreren har rett på et punkt. Sápmi park er ikke registrert i Brønnsøysundregisterene. Dette er ingen juridisk navn, men et begrep som vi bruker på kulturparken til Sápmi As.

– Vi har brukt mye tid og penger til å markedsføre kulturparken. Informasjonsbrosjyren er på åtte språk.

– Er det aktuelt å gi slipp på ordet Sápmi?

– Det er ikke Rica alene som eier selskapet. Vi er i mindretall og har derfor ingen rett til å instruere selskapet. Men det er ikke så usannsnynlig at saka blir diskutert i selskapsstyret.

- Hva synes du om boikott-trusselen?

– I stedet for å komme med trusler, burde kautokeino-ordføreren tatt seg tid til å kontakte oss. Så kunne vi i ro og mak satt oss ned for å finne en løsning på problemet, svarer Knut Sigurd Pettersen.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.