SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Mitt navn er Per Holm Varsi. Jeg bor i Sirma. Vi har en bekkedal på fjellet, cirka en mil fra Sirma. Og det bekkefaret kaller også folk for Bahtareatkinjohka. Det ble et så merkelig navn. Når man begynner å tenke hvorfor det var slik, ettersom jeg hørte tilstanden var, da jeg var ung. Reindriftssamene flyttet med hele familien, de satte opp lávvu, og der bodde de. De var kanskje der fordi Bahtareatkin er en veldig lun skogsbekkedal, der var det kanskje godt å bo med familien, og det var nært til vann.
Og ikke nok med det, av og til fant ungdommen hverandre, de var jo med, hele familien.
Og når de fant ut at de hadde hatt kontakt, og hva vet man om hva de har gjort, så riset de jentene, med einer riste de! Noen sier det var brennende einer, men brennende var de ikke, men med vanlige einer riste de jentene da: Slutt med den skikken! Historien forteller ikke noe om hvordan det er, men det har nu blitt barn etter det også, og noen løusunger også. De har kanskje ikke kommet på å rise til riktig tid alltid?