Hopp til innhold

Unge forsvinner - gamlinger blir

260 millioner kroner er brukt til en stadig eldre befolkning i samiske områder.

duodji

Duodji er en av næringene som har fått mest tilskudd.

Foto: Åse Pulk / NRK

Befolkningsnedgangen i det samiske området (STN-området) har vært langt sterkere enn i alle de tre nordligste fylkene etter 1997.

Både Nordland, Troms og Finnmark har snudd nedgangen til vekst. I det samiske området har nedgangen fortsatt, framkommer det av rapporten «Næringsutvikling og attraktivitet».

Analysen er utarbeidet av Telemarksforskning på oppdrag fra Sametinget. Rapporten var ferdig 29. desember 2010.

Utflytting og færre kvinner som føder

Folketallet var i disse kommunene var på sitt høyeste i 1965: 59.902 personer bodde her da. Fram til 1. januar 2010 sank folketallet med 25 prosent til 44.503 personer.

– Det er tydelig at det er utflytting som er hovedårsaken til befolkningsnedgangen, heter det i rapporten.

Utflyttingen har bidratt til en nedgang på over 5.000 personer siden år 2000; noe som tilsvarer ti prosent av folketallet.

Det som også bidrar til befolkningsnedgang i det samiske området, er fødselsunderskuddet. Denne tendensen har økt.

Det henger sammen med utflytting. Når det er netto utflytting, er det hovedsakelig unge som flytter ut. Dermed blir befolkningen eldre, og det blir færre i fødedyktig alder, skriver Telemarksforskning.

Eldre samer i flertall

I «Samiske tall forteller 3» framkommer det at personer i alderen 50 år og eldre har steget. I aldersgruppen 50-59 år økte den med 27 prosent fra 1990 til 2010 i STN-området.

– Denne tiårsgruppen er den aldersgruppen som har vokst sterkest. På den annen side har aldersgruppen 20-29 år blitt nærmest halvert. Den har gått tilbake fra 7.100 til 3.900 nå, en tilbakegang på 45 prosent, heter det i rapporten.

I perioden 2001 til 2010 har Sametinget bevilget 262 millioner kr til ulik næringsutvikling i det samiske området.

Sametinget mener bosettingen er stabil

– Sametinget har gjennom sin virkemiddelpolitikk styrket samiske næringer, og derigjennom bidratt til stabil bosetting, skrev sametingsrådet i 2009.

Resultatene fra analysen til Telemarksforskning viser derimot at folketallet i kommunene som kan søke om midler til næringsutvikling, har gått dramatisk ned.

Duodjinæringen har fått mest i tilskudd fra Sametinget i perioden 2006 til 2010.

Hovedparten av midlene har gått til ulike tiltak i Finnmark. I gjennomsnitt for de fire siste årene er 66 prosent av støtten gitt til tiltak i dette fylket.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK