Hopp til innhold

2 miljovnna Utøya- ruvnno jávkan Kárášjogas

Kárášjoga gielda lea dušše geavahan badjelaš 400 000 ruvnno veahkehit nuoraid geat vásihedje terrora Utøyas. Masa badjel 2 miljovnna ruvdno lea mannan, dan eai sáhte duođaštit.

Utøya og Elfrid Boine

Kárášjoga ráđđeolmmái ii dáhto kommenteret gosa badjel 2 miljovnna ruvdno lea jávkan.

Foto: Ingvill Sunnby (NRK) / Terje Bendiksby (NTB Scanpix) - montasje av NRK

Kárášjoga gieldda dárkkistanlávdegoddi lea guorahallan masa gielda lea geavahan 2,5 miljovnna ruvnno maid ožžo veahkehit Utøya gillájeddjiid. Odne almmuhedje rapporta, mas boahtá ovdan ahte gielda dušše lea geavahan 417 000 ruvnno. Masa badjel 2 miljovnna ruvnno lea geavahuvvon, dan ii sáhte gielda duođaštit.

Eeai leat ožžon veahki

Ráđđeolmmái lea sierra rapportas ovdal čuoččuhan ahte gielda lea geavahan 2,6 miljvonna ruvnno veahkehit dan 12 nuora geat vásihedje terrora Utøyas. Seammás leat nuorat muitalan ahte eai oaččo dan veahki maid dárbbašit.

Ráđđeolmmái Elfrid Boine ii dáhto odne kommenteret gosa dat ruđat leat šaddan, muhto lea ovdal dadjan ahte son váldá ovddasvástádusa jus ruđat eai leat geavahuvvon riekta.

Beahtahallan

Ingeborg Larsen

Gielda ferte dál bidjat daid ruđaid veahkehit nuoraid geat ain ráhčet maŋŋel go vásihedje terrora Utøyas suoinemánu 22. beaivve 2011.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Utøya nuoraid ovddasteaddji, Ingeborg Larsen lea hirbmasit beahtahallan gieldda badjel, ja vuordá ahte dát ruđat jođaneamos lági mielde geavahuvvojit dasa masa dat álgo álggus lei jurddašuvvon, nammalassi veahkehit nuoraid.

Badjeláiggi máksán

Revišuvdna rapportas boahtá ovdan ahte gielda lea geahvan 417 834 psykososiála doaimmaide. Dán supmis lea 332 581 ruvnno mannan máksit badjeláiggi gieldda bargiide. Dat mearkkaša ahte dušše 85 253 ruvnno lea mannan njuolga nuoraide.

– Obbalaččat sáhttá dadjat ahte Kárášjoga gielda ii leat čoavdán dán nu bures, dadjá dárkkistanlávdegotti Ingvald Laiti.

Publisert Oppdatert

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • Ođđasat - norsk

    I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen