Hopp til innhold

– For intelligent til å være urfolk

Anders Fjellheim (78) har bare fem års folkeskole bak seg. Likevel tviler Rørosbygdene skogeierlag på om han er en same. – Han er altfor intelligent til å være urfolk, hevder de.

Anders Fjellheim
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rørosbygdene skogeierlag tviler på at sørsamene kan være ordentlige urfolk fordi de er for intelligente til det. Nå vil de genteste samene.

"Sru (Samerettsutvalget) refererer stadig til ILOs urfolksdeklarasjon. Da må Sru frembringe bevisene for hvem dette er--- Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere i Riast/Hylling kan umulig tilhøre denne kategori mennesker---", skriver Rørosbygdene skogeierlag i sin høringsuttalelse om "Den nye sameretten".

– Altfor intelligente og høyt utdannede

Som et eksempel på altfor intelligente samer nevner Rørosbygdene skogeierlag Fjellheim-familien, som er den største reindriftsfamilien i Riast/Hylling.

"Dette er mennesker med meget høy intelligens (en iq går langt over andre familier i bygda) en stor del av dem har universitetsutdannelse bak seg", argumenterer Rørosbygdene skogeierlag.

Skogeierlaget vil sammenligne alle Fjellheim-brødrene (Anders, Paul, Martin og Sverre) både når det gjelder intelligens og utseende med Thor Heyerdahl.

"Her kan man trygt si: Ingen foran - Ingen ved siden." Derfor mener skogeierlaget at for de som bor i samme bygda som disse menneskene selvfølgelig har store problemer med å akseptere at de tilhører en urbefolkning.

"Disse ur-menneskene driver i dag en ren industrialisert reindrift---. Gen-tester bør fremskaffes."

– Skratta godt

Anders Fjellheim (78) er en av de som nevnes i høringsuttalelsen. Han synes på en måte dette er underholdende lesning, spesielt med tanke på at han bare har fem års folkeskole bak seg.

Reinflokk

Reinflokken til Riast-Hylling reinbeitedistrikt

Foto: NTB arkivfoto Arne A. Tønset / SCANPIX

Resten av tiden som arbeidsfør har han i reindrifta, helt til han pensjonerte seg for noen år siden.

– Jeg skratta godt da jeg leste denne høringsuttalelsen. Man skulle nesten tro at den er skrevet for 300 år siden, da samene ble sett på som mindreverdige, forklarer Anders Fjellheim mens han rister på hodet og ler.

HØR: ANDERS FJELLHEIM SKRATTER

– Ja, vi var vel kjent for å være skoleflink på den tiden da vi gikk på skole. Men for min del ble det bare med fem år på folkeskole under krigen, sier Fjellheim. Han har likevel problemer med å skjønne hva skogeierlaget vil oppnå med å skrive noe slikt tøv.

– Dette er så dumt at det hæng itj på greip, understreker Fjellheim.

Han har ikke noe imot at noen kommer for å genteste ham, selv om han har problemer med å skjønne hva som skulle vært meningen med noe slikt.

Avdød bror hengt ut

Paul Fjellheim (1931-2008)

Paul Fjellheim (1931-2008)

Foto: Statens seniorråd

Anders Fjellheim er den eldste de fire Fjellheim-brødrene på Røros, som blir nevnt i høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag.

Den nesteldste broren, Paul Fjellheim (1931-2008) , var en sentral person innenfor reindriftspolitikken, og grunnla Samisk reindriftsskole. Han var også leder i Norske Reindriftssamers Riksforbund (NRL) i åtte år.

I år 2001 ble han medlem i utvalget som utredet hvilke rettigheter samene har til land og vann, som Finnmarkseiendommen i dag er et resultat av.

– Det var selvsagt han som var hovedartitekten bak dette særvotumet i Samerettsutvalget. Men jeg synes ikke det var særlig pent gjort av Rørosbygdene skoeierlag å blande han inn i dette etter hans død, sier Anders Fjellheim.

Den pensjonerte reindriftssamen er glad for at media griper fatt i denne saka. – Da kan jo alle se hvordan nivå de er på når de driver og diskuterer med samene, sier Fjellheim.

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Gullsmedens råd: Slik holder du sølvet blankt

Korte nyheter

  • Ådåsa - Julevsábmáj

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Ođđasat - norsk

    Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen