Hopp til innhold

– Hva med samisk dubbing av tv-programmer?

Flere sametingspolitikere har slengt seg på debatten om den samiske mediehverdagen. – Samisk må være mer synlig på NRK.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen kommer med samisk mediemelding i begynnelsen av neste år.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

– Det er NRK som har muskler til å levere mer samisk stoff til befolkningen. De bør synliggjøre det samiske mer, sa sametingsråd Henrik Olsen til NRK tidligere i dag.

Han var tilstede på gårsdagens konferanse i Tromsø i regi av NRK Sápmi, hvor temaet var samisk språk og kultur i dagens mediehverdag.

Der stilte blant annet direktør Mona Solbakk opp, sammen med Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, Ágy, den tidligere ordføreren Jens Johan Hjort og Lars Magne Andreassen ved Árran lulesamisk senter.

– Det var mange gode innlegg. Jeg noterte meg blant annet at vi bør løfte samisk musikk og enkeltpersoner for å heve statusen til det samiske.

Mona Solbakk

NRK Sápmis direktør Mona Solbakk.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Samisk dubbing

Olsen er nå igang med en samisk mediemelding, som forventes presentert for plenum i begynnelsen av neste år. Der skal Olsen si noe om Sametingets forventninger til NRK, mangfoldet i medietilbudet, samt hvordan alle kan bidra til et bedre samisk medieinnhold. Allerede nå har han gjort seg noen tanker om hva som må til.

– Hva med å dubbe barneprogrammer til samisk også? Det blir jo gjort på norsk.

Mariann Wollmann Magga (Ap) er enig i at det bør satses mer på barn.

Piera Heaika Muotka

Piera Heaika Muotka i NSR.

Foto: Pressefoto

– Arbeiderpartiet er spesielt opptatt av at samiske barn og unge, gjennom TV og sosiale medier, får et naturlig forhold til å bruke samisk språk i lek sammenheng og i hverdagslige gjøremål, sier hun i en pressemelding i dag.

– Hvordan kan Sametinget være med på å løfte den samiske medieverden?

– Vi må stille forventninger og være premissleverandør for samiske medier. Vi må også uttrykke behovet for å styrke mediatilbudet på de minste samiske språkene, sier Henrik Olsen.

NRK Sápmis direktør Mona Solbakk, sier at NRK er nødt til å være i dialog med sitt publikum for å finne ut av hvordan man kan styrke samisk språk og kultur.

– Hvis ikke vi klarer å være viktige og relevant, gjør vi ikke opgaven vår rett.

Mediekonferanse Tromsø

Gårsdagens mediekonferanse på kulturhuset i Tromsø.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Alle bruker Netflix

Partikollega Piera Heaika Muotka ønsker mer samisk innhold i form av filmer og tv-serier.

– For at man skal bruke samisk media flittig må det finnes et større tilbud av samisk medieinnhold for den samiske befolkningen. Både Sametinget, regjeringen og NRK har et ansvar.

Han holder med Henrik Olsen i at dubbing kan være rette veien å gå.

Dubbing av internasjonale filmer og tv-serier vil langt på vei kunne bane vei for et større forbruk av samiske medietilbud blant den samiske befolkningen, avslutter Muotka.

Korte nyheter

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de lea ráđđehus juo dáhtton guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK