Hopp til innhold

Inviterer til konferanse om hvordan bevare det samiske i møte med nye medievaner

– Vi vil vite mer om hvordan vi brukes av det samiske miljøet og hvilke forventninger dere har til oss, sier direktør i NRK Sápmi Mona Solbakk, som i dag inviterer til konferanse i Tromsø.

Sami-konferanse

Følg NRK Sápmis konferanse på nett. (NB! Flerspråklig konferanse med nordsamisk som hovedspråk).

Vi vet at den daglige bruken av de samiske språkene er i tilbakegang. I dagens mangfoldige medietilbud bruker heller ikke samer tiden på samiske tv- eller radioprogrammer, kun fordi det er på samisk. NRK Sápmi må likevel klare å hegne om samisk språk, identitet og kultur i stadig hardere global konkurranse, mener direktør i NRK Sápmi Mona Solbakk.

Mona Solbakk

Direktør i NRK Sápmi Mona Solbakk

Foto: Privat

Vil vite hva det samiske samfunnet forventer

– NRK Sápmi er for samene. Derfor er det viktig for oss å vite hva det samiske samfunnet forventer av oss. Vi vil vite hvordan vi skal legge til rette medietilbudet for at vi er viktige for samene i hverdagen, sier Solbakk.

I løpet av dette året skal NRK Sápmi jobbe frem en plan for hvordan vi gir det beste tilbudet til samer, og må derfor vite mer om hvordan NRK Sápmi brukes av det samiske miljøet og hvilke forventninger samfunnet har til NRK Sápmi.

Solbakk inviterer derfor til konferanse i Tromsø kulturhus i dag. Det blir både diskusjon, bevertning og kulturelle innslag.

Her kan du se hele programmet for konferansen.

– I NRK Sápmi mener vi at vi har de beste forutsetninger for både å være et forbilde i verden på hvordan en allmennkringkaster løfter et urfolks språk og kultur. Skal vi klare dette, må vi være åpne, representere kvalitet og være innovative. Men skal vi drive innovasjon trenger vi innsikt.

Susanne Amalie Andersen skal lede Noereh!

Susanne Amalie Langstrand-Andersen

Foto: Karen Inger Lise Anti / NRK

Ønsker seg app med samiske barneprogrammer

Susanne Amalie Langstrand-Andersen er en samisk mor som har tatt tilbake språket. Hun er en av de som skal snakke i konferansen. Hun fikk sitt første barn for tre år siden og oppdaget da at hun må selv snakke samisk til barnet hvis barnet skal lære seg samisk. Dette fortsatte hun med etter at hun fikk sitt andre barn.

– Barna snakker nå litt samisk, så det ser ut som om min innsats for språket har nyttet, sier Langstrand-Andersen.

Nå håper hun at NRK Sápmi lager en app som gjør det enkelt for barn å finne barneprogrammer på samisk.

– Det hadde gjort at barna hadde sett flere samiske barneprogrammer, tror Langstrand-Andersen.

NRK Sápmi i Karasjok

I løpet av dette året skal NRK Sápmi jobbe frem en plan for hvordan vi gir det beste tilbudet til samer, og må derfor vite mer om hvordan NRK Sápmi brukes av det samiske miljøet og hvilke forventninger samfunnet har til NRK Sápmi.

Foto: John Einar Jonsen Eira/NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK