Kampen for tilværelsen

– Jeg har lyst til å være optimist, men det er en kjempeutfordring at tilgangen på samisk er liten. Samfunnet generelt er dominert av norsk, sier språkforsker ved Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes.

Han anslår at i beste fall omkring 30.000 personer i Sápmi prater et av de samiske språkene. Samtidig sies det at syv av ti samer ikke har samisk som førstespråk. Årsakene er mange, men fornorskningen trolig den største av dem. Det byr på utfordringer som det samiske samfunnet kan måtte hanskes med i enda større grad i tiårene fremover. Samisklærere er nøkkelen. Hva skal til for å få flere samiske språkbrukere til å velge samisk fremfor norsk?

– Foreldre er alfa og omega. Deres valg og holdninger er helt avgjørende for om ungene tilegner seg et minoritetsspråk. Det handler om i hvilken grad de benytter seg av samiskspråklige barnehager og skoler der de kan, fortsetter Vangsnes.

Storsamfunnet oppdrar

Medielærer Anne Randi Solbakken er enig. Hun jobber ved Samisk videregående skole i Karasjok, og har per dags dato tre elever i klassen sin. Undervisningen går på samisk, i likhet med da hun studerte ved Samisk høgskole i Kautokeino. Etter endt utdannelse og fersk jobb i barnehage, ble hverdagen annerledes. Hun opplevde at barnehagene jobbet etter den vanlige norske modellen.

– Jeg valgte allikevel å gjøre det gjennom et samisk perspektiv, fremfor å bruke storsamfunnets måte å drive en barnehage. Den utdannelsen jeg fikk da, følger meg den dag i dag, og jeg bruker den samiske oppdragelsesmåten i bunn i undervisningen.

Anne Randi ser en tendens til at både samisk ungdom og voksne bruker mer og mer norsk i dagligtalen. På sosiale medier går ofte praten på majoritetsspråket i Norge, selv om det fortsatt blir ansett som et andrespråk i Karasjok og Kautokeino.

– Vi vet hvilken stilling samisk språk er i, og at den er på UNESCOs liste over språk som er truet. Det er noe jeg personlig har tenkt mye over, fortsetter hun.

• Les også: Hvorfor vil færre og færre studere her?

Kautokeino er uaktuelt

Per Henrik Sara skal snart igang med høyere utdanning, målet er å utdanne seg til noe innen media. Valget faller trolig på medieproduksjon i Alta. Halvannen time lenger sør ligger Samisk høgskole med et journalistikktilbud. Det er uaktuelt for Per Henrik.

– Jeg er same selv, men tanken på å dra til en plass hvor alle prater samisk, for å studere... Det er ikke så attraktivt for meg. Det er tungt å lese samisk. I tillegg er det flere folk som drar til Alta, sier 19-åringen.

– Ser du for deg å jobbe på samisk når du er ferdig å studere?

– Nei. Det blir nok på norsk. Det er lettere.

Per Henrik er ikke alene om å velge bort Samisk høgskole. Som NRK meldte sist søndag, sliter høgskolen med rekruttering av lærer- og journalistikkstudenter, og færre og færre ønsker å tilbringe studietiden i Kautokeino. Utover det faktum at høgskolen ikke får fylt opp klasserommene sine, fører det også med seg andre og større problemer. Språkforsker Vangsnes peker på det faktum at man må ha samisklærere for å undervise fremtidige språkbrukere. Mangler det på samisklærere, vil også samisken i fremtiden stå svakere.

– Små barn må få være med i en hverdag som er dominert av samisk. Jeg pleier å ha fokuset der, at det å rekruttere barn til språket er helt avgjørende for språkets framtid.

– Men hva med når de blir eldre og vil studere på norsk, slik tendensen er nå?

– Ungdom er opptatt av egne ting, og jeg tror mange kan gå igjennom en fase der de føler at andre ting er viktigere for dem enn det samiske språket. Allikevel tror jeg at dette kan endre seg når de er voksne. De får andre verdier, ser ting fra en ny side og kan gjerne få et behov for å styrke sin egen identitet og tilknytting til den samiske kulturen. Da er det veldig viktig at de fikk god samisk språkstimulering som barn - da er det lettere å lykkes med å ta tilbake samisken som voksen.

Vangsnes tror forøvrig det krever ekstra å være minoritetsspråkbruker i et samfunn dominert av et annet språk. Han trekker frem nynorsk som et eksempel, og tror effekten blir enda sterkere for samisk.

– I begge tilfelle må språkbrukeren gjøre et aktivt valg, og for den samiske språkbrukeren krever det nok enda sterkere vilje og innsats enn for andre.

Lærerstudentene vil andre steder

Det er ikke bare i Sápmi mangelen på samisklærere er et reelt problem. Utviklingsleder for samiskopplæring i Oslo, Lena Farvelund Haddal, forteller til NRK at de sliter med å rekruttere faglærte samisklærere til Kampen skole i hovedstaden.

– Det er jo ingen å rekruttere!

Og hvis vi legger statistikken til grunn, har Lena helt rett. Siden 2007 og frem til i dag har totalt over 92.000 studenter hatt forskjellige grener av lærerutdanningen som første prioritet da de søkte om plass på høyere utdanning. Det viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning.

Kun 189 av dem ønsket seg til Samisk høgskole. Det tilsvarer meget beskjedne 0,21 prosent, og høgskolen har dermed hatt det laveste søkertallet på lærerutdanningen av samtlige utdanningsinstitusjoner i Norge.

– Dagens behov for lærere er såpass stort at det er et tema både når det gjelder spørsmål knyttet til samarbeid med kommuner og fylker, i tillegg til rettigheter som elever har, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Hun kan også bekrefte at etterspørselen etter samisklærere så absolutt er til stede. Muotka ønsker ikke å bagatellisere debatten som i disse dager pågår om Samisk høgskole og dets lave studenttall, og mener samtlige instanser i Sápmi må jobbe bedre for å sørge for at samiske studenter søker seg til sin lokale, samiske utdanningsinstitusjon.

– Kandidater som gjennomfører lærerutdanninger har mangfoldige muligheter på arbeidsmarkedet, og dem blir veldig fort snappet opp. Derfor trenger vi enda flere.

– Har Samisk høgskole gjort en god nok jobb med rekruttering av lærerstudenter?

– Jeg tror vi alle kan bli flinkere til å fortelle historiene og fokusere på de gode eksemplene, og rekruttere på den måten. Uansett er enhver høyere utdanningsinstitusjon sårbar for historier om studietilbud. Derfor må vi ikke glemme at de tidligere studentene er de beste ambassadørene for skolen.

• Her kan du lære mer om de fem samiske språkene i Norge!

Alvorlig truet

På Drag i Nordland sitter direktør ved Árran lulesamisk senter, Lars Magne Andreassen og klør seg i hodet av tanken på rekrutteringsproblemet i lærerbransjen. Lulesamisk er om mulig enda mer utsatt enn nordsamisk, og UNESCO klassifiserer språket som alvorlig truet. Bedre blir det ikke av lærermangelen.

– Vi nærmer oss en situasjon hvor de første språkarbeiderne pensjonerer seg, de som har vært lærere et helt liv. Dermed står vi ovenfor et generasjonsskifte og et rekrutteringsproblem.

De som ønsker å studere lulesamisk, må henvende seg til Universitet i Nord, avdeling Bodø. Der kan de få tilbud om en bachelor i lulesamisk, men en eventuell lærerutdanning må taes i tillegg. Samisk høgskole i Kautokeino er lite relevant for lulesamene, ettersom studiene hovedsakelig foregår på nordsamisk. Andreassen skulle ønske høgskolen kunne ta en titt på sine egne studietilbud. Kanskje ville studenter fra andre områder enn bare lengst nord i landet også søke seg dit, hvis tilbudene var annerledes.

– Jeg tror ikke Samisk høgskole ved noen enkle grep ville få flere studenter, men ved å gjøre seg mer relevant for en større gruppe studenter, ville de kanskje nådd ut til flere, sier han.

Språkforsker Vangsnes er enig.

– Samisk høgskole må vurdere om de kan få til tilbud andre plasser i samarbeid med andre institusjoner. Det kan bidra til at vi får tallet på samisklærere opp.

– Kommer samisk til å dø ut hvis rekrutteringsproblemet fortsetter?

– Jeg tror ikke samisk kommer til å dø ut på de neste par hundre årene frem i tid. Kan hende det blir færre som snakker det, enn det er i dag, men samisk kommer til å leve lenge, om enn under press, avslutter Vangsnes.

NRK Sápmi har ikke lykkes i å komme i kontakt med rektor Gunvor Guttorm ved Samisk høgskole for en kommentar.

• Les flere nyheter fra NRK Sápmi her!