Hopp til innhold

- Slutt å si "leage buorre"

"Værsågod" er noe de fleste vet skal brukes, men ordet kan ikke oversettes direkte til samisk. Det blir meningsløst, mener Ole Mathis Hetta.

Ole Mathis Hetta
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Med nesten 100 samepolitikere fra fire land i møtesalen hvor samisk språk var tema, aksjonerte Hetta.

Hør konferansen på nrk.no/sami

- Jeg brukte anledningen til å påpeke dette slik at vi en gang for alle kan bli ferdige med uttrykke "leage buorre". Det er nemlig mulig å si dette på en samisk uttrykksmåte, sier Hetta til nrk.no/sami.

GULDAL: "Leage buorre" ii leat buorre

Hetta er vararepresentant i Sametinget for Norske Samers Riksforbund, og deltar på samisk parlamentarikerkonferanse i Rovaniemi. Han er til daglig seniorrådgiver ved Samisk samfunnsmedisin.

LES OGSÅ: 95 samepolitikere samlet

Positivt mottatt

Hetta har mange ganger påpekt bruken av "leage buorre" - som altså er en oversettelse av "værsågod" - overfor sametingspresidenter, ordførere og andre.

- Mange er enige med meg om dette. Reaksjonene har stort sett vært positive, men "leage buorre" har festet seg så mye at det vil ta sin tid å få det bort. Jeg håper at folk klarer det, sier han.

På konferansen fikk han applaus.

Han ønsker heller at folk sier "livččii buorrin" eller "šattašii buorrin" ved anledninger hvor betydningen skal være "værsågod". Når noen takker for maten, kan man si "šatta falli", mener Hetta.

- Hva hvis jeg sier "leage buorre" til deg?

- Da ville jeg ha svart; hvem skal jeg "være god med". Når man oversetter ord for ord til samisk, så blir betydningen helt meningsløs.

Felles organisering av språket

På parlamentarikerkonferansen er samisk et av hovedtemaene. Visepresident i det finske Sametinget, Irja Seurujärvi-Kari jobber med å få til en felles nordisk organisering av samisk språk.

Irja Seurujärvi-Kari

Irja Seurujärvi-Kari.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Arbeidet er grenseoverskridende og skal gjelde for alle samer og samiske dialekter. Forslaget går blant annet ut på å opprette et samisk språksenter som i første rekke skal forske på språket, utvikling av språket deriblant terminologi og opprettelse av elektronisk ordbank, forteller hun til NRK Sámi Radio.

Seurujärvi-Kari mener det er viktig å få til et samarbeid over landegrensene.

- Vi snakker om at vi er et folk, men likevel har det vist seg vanskelig å få grenseoverskridende samarbeid til å fungere. Jeg tror det er snakk om å ha en politisk vilje til å gjennomføre det, sier hun.

Hun tror mange vil få praktisk daglig utbytte av tiltakene.

- Dette er viktig fordi vi hele tiden opplever at færre bruker samisk, sier Irja Seurujärvi-Kari.

LES OGSÅ: - Mer norsk og engelsk

Korte nyheter

  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix
  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista over mest sette filmer i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste roman «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Urfolksforum i New York: – Inuittungdom var viktige i arbeidet for hjemmestyre

    Loga sámegillii.

    – Jeg tror det er viktig å fokusere på urfolksungdom i den inuittiske konteksten i Nunavut i Canada. Inuittungdom var viktige i arbeidet for en avtale om landeiendom med canadiske myndigheter.

    Det sier Ms. Aluki Kotierk fra Canada til NRK. Hun er medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker i periode 2023-2025 og jobber for urfolks rettigheter.

    Hvert år møtes urfolk fra hele verden i New York. I år er forbedring av urfolks rett til selvbestemmelse og å styrke urfolksungdoms stemmer tema for forumet.

    Som en del av reparasjonsarbeid etter urett mot urfolk, har Canada etablert Nunavut som et eget territorium for urfolk. I år ble den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

    – De som startet diskusjonene og inuittbevegelsen var så unge som 19 år, sier Kotierk.

    – Det er viktig at ungdom husker hvor mye de kan bidra, og at de gjør livet bedre for oss innfødte, og øker rettighetene til innfødte.

    Aluki Kotierk
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK