Hopp til innhold

- Sametingspresidenten spiller opportunt

Direktør Øystein Rushfeldt i Nussir, synes det er merkelig at sametingspresidenten forhåndsprosederer i en sak sametinget ikke engang er en part av.

Øystein Rushfeldt

- Det kommer til å bli gruve i Kvalsund, sier Nussirs direktør Øystein Rushfeldt.

Foto: Roger Manndal, NRK

Mandag var sametingspresident Aili Keskitalo med på å åpne nordområdekonferansen Arctic Frontiers i Tromsø.

Fra talerstolen annonserte hun at Nussir ikke forholder seg til urfolksrettighetene, og at saken deres derfor ganske sikkert kommer til å ende opp i retten.

– Rent opportunt

Flere NRK har snakket med, har reagert på at sametingspresidenten kom med et slikt budskap fra Arctic Frontiers talerstol.

En av dem er direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt:

Aili Keskitalo

– Jeg må nok dessverre bare konstatere at Nussir-saken ganske sikkert kommer til å ende opp i retten, sa sametingspresident Aili Keskitalo i sin tale på Arctic Frontiers.

Foto: Roger Manndal, NRK

– Min første tanke er at en sametingspresident ikke bør gå inn å forhåndsprosedere i saker mellom to parter, som kan løses innenfor eller utenfor retten. Sametinget er jo ikke engang en part i denne saken.

– Kanskje saken akkurat nå er viktig rent politisk, og det er det vel kanskje rent opportunt å spille på det nå, spekulerer Øystein Rushfeldt.

Mer lønnsomt å gjøre opp utenfor rettssystmet

Øystein Rushfeldt bekrefter at det fortsatt foreligger uenigheter i forholdet mellom Nussir og reinbeitedistriktet Fiettar. Men han sier konflikten vil løses seg, og han tror det vil lønne seg for de berørte parter om det løses utenfor rettssystemet:

– Det er gjort undersøkelser av de forskjellig utbyggingssakene som er løst innenfor og utenfor rettssystemet.

– De undersøkelsene viser at reindrifta kommer bedre ut med avtaleverk som er gjort frivillig, enn de som er gjort i rettsapparatet. Så det bør jo være en motivasjon til å løse det direkte, sier Rushfeldt til NRK.

– Nussir tar hensyn til de samiske aspektene

Elisabeth Gammelsæter

- Vi gir oss ikke, vi vil åpnenye gruver i Finnmark, sier Elisabeth Gammelsæter.

Foto: Roger Manndal, NRK

Generalsekretær i Norsk Bergindustri, Elisabeth Gammelsæter, synes Nussir-saken allerede har stampet lenge nok i motbakke. Hun er glad for at selskapet har såpass tålmodige investorer som stadig holder ut. Samtidig synes hun Nussir har gått langt for å imøte gå kravene fra reinbeitedistriktet:

– De må gjerne kjøre saken for retten, det har de all anledning til. Men slik jeg kjenner Nussir-prosjektet, så har de gått langt for å ta hensyn til de samiske aspektene.

– Ressursene er bra i Finnmark, og regjeringen har sagt at det skal satses på mineralnæring i Finnmark. Det må bli lettere å åpne nye gruver, og jeg håper derfor at Nussir-saken snart løser seg.

– Vi opplever at dette ikke er en krig som er vår, men det er vi som føler det på kroppen, sier Elisabeth Gammelsæter til NRK.

Stor forekomst i europeisk målestokk.

Øystein Rushfeldt sier at det kommer til å bli gruvedrift i Kvalsund før eller siden.

– Det blir gruvedrift i Kvalsund, det er helt sikkert. Forekomsten er stor i europeisk sammenheng, så den vil bli utvunnet enten av oss eller av noen andre.

Korte nyheter

  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK