Hopp til innhold

– Nussir saken ender nok opp i retten

Sametingspresident Aili Keskitalo åpnet i dag Arctic Frontiers 2015 i Tromsø. Fra talerstolen sendte hun en klar beskjed til gruveselskapet Nussir.

Aili Keskitalo
Foto: Roger Manndal, NRK

– All utbygging må skje i samsvar med urfolks rettigheter, og det er dessverre ikke slik vi oppfatter det i forhold til Nussirs gruveplaner i reinbeitedistriktet til Fiettar i Kvalsund.

– Så jeg må nok dessverre bare konstatere at Nussir-saken ganske sikkert kommer til å ende opp i retten, sa Keskitalo.

– Må få urfolks samtykke

Nordområdekonferansen Arctic Frontiers , det niende i rekken, startet idag i Tromsø. Hovedtemaet for årets konferanse er klima og energi.

Sametingspresident Aili Keskitalo var i godt selskap da hun holdt sitt åpningsinnlegg i universitetets auditorium. Etter henne kom Prince Albert II av Monaco.

Foran et fullpakket auditorium, med representanter fra verdens absolutte stormakter, benyttet sametingspresidenten anledningen til å sende en klar beskjed til Nussir.

Samme scenario så sametingspresidenten for Fálesrášša vindkraftverk. Vindmølleparken bestående av ca. 60 vindturbiner,er planlagt lokalisert i fjellområdet mellom Kokelv og Klubbukt i Kvalsund kommune.

– De arktiske statene må konsultere og samarbeide i god tro med de berørte urfolkene gjennom sine egne representative institusjoner, for å få deres frie og informerte samtykke før godkjenning av ethvert prosjekt som berører deres landområder og andre ressurser i samsvar med prinsippene av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Prince Albert II av Monaco
Foto: Roger Manndal, NRK

– Valget er i våre hender

Etter sametingspresidenten, entret Prince Albert II av Monaco talerstolen. Han påpekte viktigheten av å ta på alvor at Arktis er en veldig spesiell og veldig sårbar del av verden når vi skal løse verdens behov for energi i framtiden.

Polarområdene både i nord og i sør spiller en helt avgjørende rolle for klimautviklingen i resten av verden.

– Valget er i våre hender, var Prince Albert II av Monacos avslutningsreplikk til konferansen.

Topptung konferanse

Børge Brende
Foto: Roger Manndal, NRK

Arctic Frontiers samler i år 1.400 deltaker fra 37 land.

Statsminister Erna Solberg kommer, og får selskap av den finske statsministeren Alexander Stubb. Fra Norge kommer også utenriksminister Børge Brende. Fra Sverige kommer Kristina Persson, som er minister for strategiske framtidsspørsmål og nordiske saker.

Utenriksminister Martin Lindegaard fra Danmark og Mr Sam Tan, som er innenriksminister i Singapore, deltar. Det samme gjør Miguel Arias Cañete fra Spania, som er EU-kommisær for klima og energisaker.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.