Spania, siste halvdel av mars 2005: Nettet snører seg sammen. For hver gang David Toska logger seg på en datamaskin øker risikoen for at politiet finner ham.

Så går et engelsk epost-byrå med på å senke innloggingshastigheten i hele Europa. Alt for å avsløre Nokas-ranets hovedmann.

Et halvt år tidligere: En spaner følger etter en mann inn på en internett-kafé i Oslo. Mannen setter seg ned ved pc-en.

Etter at han har gått, tar spaneren over plassen og venter på «Den skarpe kniven», en politiansatt med høy datakompetanse. Da han kommer til maskinen, begynner han å skrive noen raske kommandoer.

Han har 40 sekunder på seg, så går alarmen. «Den skarpe kniven» forlater hastig rommet, mens spaneren blir igjen.

Skritt for skritt nærmer politiet seg David Toska, hovedmannen bak Norges største ran gjennom tidene.

For første gang forteller norske politispanere hvordan jakten på Toska foregikk da Norges mest ettersøkte person var på flukt i Sør-Europa i ett år.

Vi har også snakket med flere menn som besøkte og hjalp Toska i denne perioden.

«Vurderer dem som farlige»

11. mai 2004. Det har gått fem uker siden Nokas-ranet. Tre ranere er pågrepet, blant dem de to svenske deltakerne.

Politiet i Stavanger etterlyser fire andre menn med navn og bilde: Kjell Alrich Schumann, Ridvan Halimi, Jusuf Hani og David Toska.

«De siktede kan være bevæpnet, og politiet vurderer dem som farlige», heter det i meldingen.

Samme dag blir Schumann pågrepet på åpen gate i Oslo. De tre andre etterlyste har derimot gått under jorda.

Politiet frykter at Halimi og Hani har rømt til utlandet, siden begge har familiær tilknytning til Balkan.

Toska måtte ut av landet

Når det gjelder David Toska, holder politiet alle muligheter åpne. Det er viktig for politiet å få pågrepet ham så raskt som mulig, før han får sjansen til å påvirke vitneforklaringer, forspille beviser og sette rekordutbyttet fra ranet i sirkulasjon.

Symbolverdien av å pågripe hovedmannen Toska vil dessuten være stor i seg selv.

«Jages for dødsranet» heter det på forsiden av Dagbladet 12. mai, med et stort bilde av David Toska.

Når bildet spres i alle medier, føler Toska at det brenner under føttene på ham. Så langt hadde han gått i dekning i Norge, først et par uker i Sandnes-området hvor han hadde leid en leilighet, deretter på Østlandet.

Gjennom en venn blir Toska raskt satt i forbindelse med en spansktalende, uføretrygdet mann i 20-årene med gode kontakter i eiendomsbransjen i Spania.

Mannen som hadde et plettfritt rulleblad, leier et feriehus i sitt eget navn i Huetor Santillian i Granada, sør-øst i Spania.

Samme natt tar han med seg David Toska i bilen fra Norge, og kjører hele veien til Granada, en tur på rundt 350 mil.

Samtidig drar en annen bil fra Oslo med Toskas samboer og deres lille baby. Sjåføren er en kompis av Toska. Familien blir værende i Granada fram til slutten av juli.

Samboeren og babyen returnerer så til Norge, mens Toska flytter til stadig nye baser i Frankrike og Spania.

De lokale spanerne

Mens David Toska rømte fra Norge, var spanerne Trond og Jon Ole i Stavanger-politiet fortsatt sterkt preget av anslaget i hjembyen, og ikke minst at de hadde mistet en kjær kollega.

I kraft av sin stilling ønsker ikke spanerne å bli avbildet, eller omtalt med etternavn.

Under ranet ble Jon Ole liggende midt i skuddlinja fra Kjell Alrich Schumann i Kongsgata, litt lengre framme enn kommandobilen der politiførstebetjent Arne Klungland ble drept.

Lydbildet hadde vært helt ekstremt, og Jon Ole kunne fortsatt se for seg «krigen» i sentrum når han lukket øynene.

Trond hadde på sin side dårlig samvittighet fordi han hadde kommet litt for seint til jobb denne mandagen.

Da han kom kjørende mot politistasjonen ble han møtt av en lastebil i full fyr like på utsiden av politigarasjen. Inne på stasjonen var det merkelig få folk, selv nede i vakta var det tomt.

«Det skytes i sentrum, ta med deg våpen og kom deg ned dit med en gang», sa sjefen da Trond kom opp på avdelingen.

«Finn og fang Toska!»

Etter ranet var justisminister Odd Einar Dørum tidlig ute: Nokas-ranet skulle oppklares nær sagt uansett pris. Ransmiljøet hadde fått utvikle seg nærmest fritt gjennom flere år. Nå var det nok.

– Det får en egen kynisme og brutalitet over seg når det gjennomføres på den måten som vi her har sett, og når det også er slik at en politimann blir drept, sa justisministeren til NRK.

Trond og Jon Ole hadde et sterkt ønske om å bidra i etterforskningen. I mai 2004 etablerte de base i Oslo siden det tunge ransmiljøet i Norge hadde operert der.

– Jeg spurte sjefen min hva arbeidsoppgavene mine ville bli. Svaret var at jeg skulle inn i et prosjekt som handlet om å finne og fange David Toska, sier Trond.

Så enkelt og så vanskelig.

Kontakt med vennene

Spanerne fikk koblet opp kommunikasjonskontroll på Toskas samboer. Politiet registrerte en samtale mellom henne og Toska, men de klarte ikke å komme nærmere ham.

På seksjon for organisert kriminalitet i Oslo-politiet var det en høyt prioritert oppgave utover sommeren 2004 å spane på Toskas nettverk i Oslo.

Politiet oppdaget at noen av dem av og til dro ut av landet. De skjønte at Toska fikk besøk av dem, men det ville være en vanskelig, nærmest umulig, oppgave for spanere å fotfølge vennene hele veien til Sør-Europa.

I stedet valgte politiet å forsøke å avdekke kommunikasjon mellom Toskas venner i Oslo og Toska selv.

Mandag 23. august 2004. En venn av David Toska går inn i en telefonkiosk ved Storo storsenter i Oslo, og ringer et spansk nummer. Danny Bungard, en nordmann bosatt i Spania, svarer.

Utover høsten er det Bungard som blir Toskas nærmeste allierte på flukt. De kjenner hverandre ikke fra Norge, men blir introdusert via mannen fra telefonkiosken.

Storo-mannen blir spanet av politiet. Med en gang han forlater kiosken, rykker tjenestemenn inn og sikrer seg kontroll over telefonnumrene som hadde vært i bruk.

Dette setter politiet på sporet av et lukket, organisert krimnettverk med flere mobiltelefoner som bare har kontakt med hverandre.

Operasjon «Wonderboy»

Aksjonen førte ikke politiet nærmere Toska, men blir starten på opprullingen av norgeshistoriens til da største hasjsak. Den fikk navnet «Wonderboy», og her ble flere millioner kroner av Nokas-pengene investert av Toska og hans nærmeste.

Alle pengene gikk tapt da politiet beslagla mer enn 700 kilo hasj i Norge i to aksjoner mot nederlandske trailere i Asker 29. og 30. november 2004.

NRK får av flere kilder navngitt hvilke Nokas-ranere som var på besøk hos Toska mens han var på rømmen.

Dette var både noen av de som seinere ble dømt for ranet, men også menn som hadde medvirket mye med å skaffe våpen og utstyr, men som aldri ble tiltalt.

– Vi spilte tennis og satt ved bassengkanten og drakk Sangria i en øde og rar landsby, forteller en av Toskas venner.

En annen, tidligere venn av Toska som var mye hos ham i Spania, forteller at det periodevis var skytteltrafikk til og fra Oslo.

Han mener Toska kunne dratt langt bort, og aldri blitt funnet, men at livet på rømmen ble for kjedelig og ensomt for ham.

– Han søkte stadig kontakt med venner hjemme, men samtidig økte all denne kontakten risikoen for å bli tatt, sier kilden.

Politiet gjør noen oppdagelser

Mannen som var sentral i ransmiljøet gjennom mange år, forteller om mye festing i Spania, med et høyt forbruk av Nokas-penger.

– Jeg tror David syntes det ble slitsomt etter hvert med alle som kom ned. I tillegg måtte han flytte mye fra sted til sted, noe som stresset ham.

Utover høsten 2004 har Trond og Jon Ole i Oslo fortsatt ikke kommet nærmere Toska, men sammen med Politiets Datatjeneste (PDS) begynner de å gjøre noen nye oppdagelser når det gjelder sporing av trafikk på nettet.

Ingen vet sikkert om utviklingen av helt nye politimetoder vil føre fram, og i så fall hvordan.

– Vi oppdaget veien mens vi gikk. Det var mye prøving og feiling, forteller Jon Ole.

«Den skarpe kniven»

Politispaning avdekket at kretsen rundt Toska i stor grad kommuniserte med ham fra de to internettkaféene WTA og Q-Ba på Grünerløkka.

Hos Politiets Datatjeneste ble Trond og Jon Ole koblet mot en ansatt med høy datakompetanse, en ung mann som de raskt døpte om til «Den skarpe kniven».

I en hemmelig kjennelse i oktober 2004 ga Stavanger tingrett tillatelse til avlytting av de to aktuelle internettkaféene. Begrunnelsen var at politiet jobbet med å finne ransutbyttet.

Så hemmelig var aksjonen at ikke en gang de som drev kaféene måtte få vite hva som skulle foregå. Tingrettskjennelsen har aldri tidligere vært omtalt offentlig.

Når spanere oppdaget en av Toskas venner på vei inn til internettkaféen fikk Jon og Trond kjørt «Den skarpe kniven» fra PDS så raskt som mulig til kafeen.

40 sekunder før alarm

Etter at Toskas venn var ferdig, rykket en spaner inn og satte seg ved maskinen slik at ingen andre besøkende fikk røre denne før dataeksperten fra politiet var på plass.

Nå måtte ting skje fort. «Den skarpe kniven» gikk inn på maskinen og skrev noen kommandoer for å få rutet trafikken over til PDS sin sentral.

Han hadde 40 sekunder på seg før maskinen stengte ned på grunn av sikkerhetssystemene.

– Vi fikk ofte trøbbel med de ansatte som kom løpende fordi det gikk en alarm da systemet stengte, sier Trond.

«Den skarpe kniven» orket ikke å få den kjeften, så han lusket ut, og politispanerne tok belastningen for ham.

– Vi spilte idioter da betjeningen kom og kjeftet. Vi måtte bare si at vi hadde kommet inn på noe rart på maskinen som vi ikke visste hva var, ler Jon Ole.

Et gjennombrudd

Det var særlig fem menn i kretsen rundt Toska som var interessante for Trond og Jon Ole. Politiets spanere avdekket hyppige møter mellom flere av dem.

For politiet ble det et gjennombrudd da de første gang klarte å hente ut kommunikasjonen som en av vennene hadde med Toska i Spania.

– Vi hengte utskriften opp på veggen på analyseavdelingen for å vise at vi var på rett vei, sier Trond.

Spaningen og avlyttingen av internettkaféene fortsatte utover høsten og vinteren, men fortsatt ga jobbingen ikke håndfaste resultater. Toska og kretsen rundt ham var forsiktige med hvordan de kommuniserte.

Men i mars 2005 skjedde det noe. Mannen som hadde kjørt David Toska til Spania og skaffet ham leilighet der, ble nå en nøkkelperson for politiet i jakten på Toska.

Politiledelsen ønsket å pågripe Toskas sjåfør i Oslo innen få dager. Trond og Jon Ole strittet imot, de trodde fortsatt avlyttingen kunne gi resultater, og da var det viktig å ha ham på frifot en stund til.

28. mars går operasjonen inn i en ny fase. Den blir begynnelsen på slutten for Toskas siste dager i frihet. Nettet snører seg kraftig nå.

Toskas sjåfør blir spanet inn på en av internettkaféene på Grünerløkka. «Den skarpe kniven» rykker ut.

Han oppdager at sjåføren har sendt to e-poster fra postmaster.co.uk, et mailsystem man tidligere ikke hadde avdekket.

Nå blir britiske politimyndigheter kontaktet utenom de vanlige, formelle kanalene. Ting bråhaster.

Omaha, labrador og genral

Politiet ser at Toska to uker tidligere, lørdag 12. mars, hadde opprettet tre epost-adresser.

Mannen som kjørte Toska til Spania bruker adressen «labradorlabrador@postmaster.co.uk».

«Storo-mannen» fra telefonkiosken, han som kontaktet Danny Bungard om hasjleveransen, og en av Toskas nærmeste venner, har fått adressen «genralgenral@postmaster.co.uk».

Han var ikke med på Nokas-ranet, men leverte utstyr. Og han var mye på besøk hos Toska under flukten.

Men det aller viktigste skupet for politiet er at de nå får tilgang til David Toskas egen e-postadresse. Den viser seg å være:

«Omahabeach@postmaster.co.uk».

Avlyttingen avslører at «Labrador» og «Genral» skal møtes i Nederland for å forhandle en avtale om et større narkotikaparti. Genral er da allerede i Amsterdam.

30. mars oppdager spanerne at Labrador, Toskas sjåfør til Spania ett år tidligere, nå kjører fra Norge til Danmark sammen med en av Nokas-ranerne som var inne i tellesentralen.

Spanere følger de to et stykke på veien. I Randers møter de medlemmer av Hells Angels.

Det aller mest interessante er at internett-avlyttingen på dette tidspunktet avdekker hvor David Toska befinner seg, nemlig i Madrid.

Avsløringen av Postmaster-adressene blir et gjennombrudd for politiet.

Nå klarer man i langt større grad å spore Toskas innlogginger fysisk til konkrete internettkaféer i Spania.

Et sjakkspill

Politioperasjonen går inn i en ny fase, med tre land involvert.

Norsk politi sender melding til Postmaster-organisasjonen i England når de ser innlogging på en interessant postmaster.co.uk-adresse.

Postmaster klarer da, gjennom IP-adressen, å finne ut hvor internettkaféen er lokalisert.

Nå blir det et sjakkspill mellom «Den skarpe kniven» og den såkalte «Mesterhjernen» David Toska, et kallenavn han fikk av flere medier etter Nokas-ranet.

– I overgangen mellom mars og april var vi helt sikre på at vi snart hadde Toska, sier Trond.

Politiet henter «Den skarpe kniven» ned til politistasjonen og lar ham sove der i operasjonens avsluttende fase.

4. april ser politiet at Toska har dratt videre til Malaga. Han skriver da en e-post til Genral om at han skal møte en navngitt mann kl. 12.00.

Genral og Labrador er, ifølge overvåkingen, innlogget på Kabul internettkafé i Amsterdam. Politiet mener at de to er på vei til Spania for å treffe Toska, og at dette har sammenheng med at det skal skje en narkotika-overførsel.

Ny kartlegging i Malaga

At Toska har flyttet til Malaga er et midlertidig tilbakeslag for politiet siden alt kartleggingsarbeidet i Madrid da blir forgjeves.

– Men på dette tidspunktet var jeg likevel sikker på at han skulle ryke, særlig da vi fikk bildet av ham. Dette viste oss at systemet virket, sier Trond.

Norsk politi starter umiddelbart med å identifisere internettkaféene i Malaga, på samme måte som i Madrid.

På vei inn til minnestunden for politiførstebetjent Arne Klungland fikk Trond en telefon fra Jon Ole som fortsatt befant seg i Oslo.

– Det er aktivitet på kontoen til Toska, sa Jon Ole til en spent kollega som ba om å bli holdt fortløpende oppdatert.

På minnestunden i Stavanger sto politiansatte tett i tett oppover etasjene og så ned på grunnplanet i atriumet der justisminister Odd Einar Dørum holdt tale. Trond bivånet det hele fra orkesterplass.

Det var da han fikk gladmeldingen.

Lettelse

Jon Ole varslet Trond om at Toska var pågrepet. Trond formidlet nyheten videre til kollegene i Stavanger.

– Under minnestunden kunne man høre summingen da nyheten spredte seg videre blant alle som sto der. Det ble en veldig spesiell stemning, sier Trond.

For politiet ble pågripelsen av Toska en enorm lettelse. Hovedmannen var tatt. Rettssaken skulle starte noen måneder seinere, det hadde vært ille å måtte gjennomføre den uten Nokas-ranets hovedperson.

Politilagsleder Arne Johannessen sto nede på gulvet sammen ved justisministeren. Da de andre politiansatte forsvant inn i gangene og kontorene sine igjen etter minnestunden, gikk Trond ned til de to.

– Arne Johannessen ble litt brydd da jeg avbrøt ham, men tødde fort opp da jeg kunne fortelle at vi hadde tatt Toska, forteller Trond.

Den erfarne politispaneren spurte så Dørum om han kunne gjøre ham en tjeneste. Justisministeren svarte bekreftende.

Deretter ringte Dørum først til en av lederne i Postmaster i England og deretter til spanjolen som ledet aksjonen for å pågripe Toska i Malaga.

Han takket dem, på vegne av Norge, for innsatsen de hadde gjort for å pågripe Nokas-ranets hovedmann.

Det meste var nå klart for rettsoppgjøret i Stavanger, bare Jusuf Hani manglet av de tiltalte, samt mesteparten av ransutbyttet på 57,4 millioner kroner.

En stor ransliga var nå sprengt, men flere steder i Norge var det fortsatt bankansatte og vektere som slet med traumer etter den voldsomme ranbølgen på 1990- og 2000-tallet.

Les fortsettelsen her: