Når var sist du tok noen i hånda for å hilse? Kanskje har det knapt skjedd det siste halvannet året?
Da koronapandemien brøt ut, var anbefalingene å holde avstand og begrense sosial kontakt. Helsedirektoratet anbefalte oss å slutte med håndhilsing.
Det ble en brå overgang for mange, inkludert helsetopper og regjeringsmedlemmer:
For sykehusprest og forsker Kjetil Moen har håndtrykket vært en viktig del av måten han møter mennesker på.
Nå tror han håndhilsingen er inne i en kritisk fase.
– Håndtrykket står på spill. Med tanke på hygienen er det kanskje like greit at det fases ut. Men jeg tror ikke det blir helt borte. Håndtrykket har en sosial gevinst, sier han.
– Anerkjenner hverandre
Han er også forsker og førsteamanuensis ved det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Håndtrykket er bærer av noen kulturelle og demokratiske verdier, mener han.
– Likeverdet kommer fram i håndtrykket. Før i tida sto vanlige folk med blikket i bakken og lua i hånda da læreren, presten og legen kom forbi. Med et håndtrykk anerkjenner man hverandres tilstedeværelse, sier Moen.
Moen mener det finnes flere gode alternativer til håndtrykket som folk vil gå over til å bruke permanent.
Noen velger å hilse med albuen eller foten. Han har sin favoritt.
– En åpen hånd mot hjertet og et nikk kan funke for meg, men sikkert ikke for alle.
Mange savner å håndhilse
Tidligere i år viste en undersøkelse at 64 prosent av nordmenn tror de vil unngå håndhilsing også etter pandemien. Undersøkelsen ble gjort tidlig i sommer.
I september savner folk på gata i Stavanger håndtrykket og vil gjerne ha det tilbake i hverdagen.
– Jeg savner det veldig mye. Jeg savner å klemme også, sier Faiza Zafar.
Flere peker på at alternativene til håndhilsing ikke nødvendigvis er så gode.
– Jeg bruker albuen, men egentlig tror jeg det er fint med et smil. Da slipper man klønete situasjoner, sier Maren Aadnøy Goa.
Jan-Erik Christiansen tror mange er blitt vant til å unngå håndtrykk nå. Han håndhilste nylig for første gang på lenge.
– Da kjente jeg en liten gnist, som en liten forelskelse. Så var det jo definitivt ikke det, men det var en slags følelse av at noe skjedde, sier han.
Kjetil Moen mener håndtrykket kan komme tilbake for fullt, slik andre gester har kommet tilbake.
– I Frankrike gjorde svartedauden at man sluttet å kysse hverandre på kinnet. Men skikken ble tatt opp igjen, riktignok etter noen hundre år, sier han.