Hopp til innhold

Tror håndtrykket vil overleve pandemien

Håndhilsing har nærmest blitt et fjernt minne. Sykehusprest og forsker Kjetil Moen tror vi vil fortsette å hilse på andre måter også etter pandemien, men tviler på at håndtrykket vil bli borte for alltid.

Sirin Hellevin Stav fikk blomster og nøkkelkort av settebyråd Hanna Marcussen

FRA HÅND TIL ALBUE: Å hilse med albuen har blitt en erstatning for håndtrykket. MDG-politikerne Sirin Stav og Hanna Marcussen markerte det slik da førstnevnte overtok stafettpinnen som byråd for miljø og samferdsel i Oslo i sommer.

Foto: Nadir Alam / NRK

Når var sist du tok noen i hånda for å hilse? Kanskje har det knapt skjedd det siste halvannet året?

Da koronapandemien brøt ut, var anbefalingene å holde avstand og begrense sosial kontakt. Helsedirektoratet anbefalte oss å slutte med håndhilsing.

Det ble en brå overgang for mange, inkludert helsetopper og regjeringsmedlemmer:

Bent Høie måtte gripe inn for å hindre Erna Solberg i en håndhilsen. Alle parter tok det med et smil.

Bent Høie måtte gripe inn for å hindre Erna Solberg i en håndhilsen. Alle parter tok det med et smil.

For sykehusprest og forsker Kjetil Moen har håndtrykket vært en viktig del av måten han møter mennesker på.

Nå tror han håndhilsingen er inne i en kritisk fase.

– Håndtrykket står på spill. Med tanke på hygienen er det kanskje like greit at det fases ut. Men jeg tror ikke det blir helt borte. Håndtrykket har en sosial gevinst, sier han.

Kjetil Moen

Kjetil Moen er sykehusprest ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Han er også forsker og førsteamanuensis ved UiS.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Anerkjenner hverandre

Han er også forsker og førsteamanuensis ved det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Håndtrykket er bærer av noen kulturelle og demokratiske verdier, mener han.

– Likeverdet kommer fram i håndtrykket. Før i tida sto vanlige folk med blikket i bakken og lua i hånda da læreren, presten og legen kom forbi. Med et håndtrykk anerkjenner man hverandres tilstedeværelse, sier Moen.

Abid Raja og Arve Tellefsen

Kulturminister Abid Raja og fiolinist Arve Tellefsen hilser med albuen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Moen mener det finnes flere gode alternativer til håndtrykket som folk vil gå over til å bruke permanent.

Noen velger å hilse med albuen eller foten. Han har sin favoritt.

– En åpen hånd mot hjertet og et nikk kan funke for meg, men sikkert ikke for alle.

Jakob Ingebrigtsen og Timothy Cheruiyot

Jakob Ingebrigtsen og Timothy Cheruiyot med et solid håndtrykk etter at Ingebrigtsen tok gullet på 1500-meteren i Tokyo. Mange savner denne formen for kontakt.

Foto: Lise Åserud / NTB

Mange savner å håndhilse

Tidligere i år viste en undersøkelse at 64 prosent av nordmenn tror de vil unngå håndhilsing også etter pandemien. Undersøkelsen ble gjort tidlig i sommer.

I september savner folk på gata i Stavanger håndtrykket og vil gjerne ha det tilbake i hverdagen.

Faiza Zafar

Faiza Zafar.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Jeg savner det veldig mye. Jeg savner å klemme også, sier Faiza Zafar.

Flere peker på at alternativene til håndhilsing ikke nødvendigvis er så gode.

Maren Aadnøy Goa

Maren Aadnøy Goa.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Jeg bruker albuen, men egentlig tror jeg det er fint med et smil. Da slipper man klønete situasjoner, sier Maren Aadnøy Goa.

Jan-Erik Christiansen tror mange er blitt vant til å unngå håndtrykk nå. Han håndhilste nylig for første gang på lenge.

Jan-Erik Christiansen

Jan-Erik Christiansen.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Da kjente jeg en liten gnist, som en liten forelskelse. Så var det jo definitivt ikke det, men det var en slags følelse av at noe skjedde, sier han.

Kjetil Moen mener håndtrykket kan komme tilbake for fullt, slik andre gester har kommet tilbake.

– I Frankrike gjorde svartedauden at man sluttet å kysse hverandre på kinnet. Men skikken ble tatt opp igjen, riktignok etter noen hundre år, sier han.