NRK Meny
Normal

Slakter kommunens behandlig av grunneiere

Grunneiere i Stavanger slakter kommunens behandling og håndtering av det såkalte friområdeprosjektet i kommunen.

River hytte

En eldre hytte rives i sjøkanten på Boganeset i Stavanger. Arbeidet med å legge ny tursti i området pågår for fullt. Konfliktene har vært mange og harde mellom kommunen og grunneiere.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

NRK har den siste uken vært i kontakt med over 60 grunneiere som de siste ti årene har vært berørt av kommunens friområdeprosjekt. Alle har måttet avstå mindre eller større deler av sin private eiendom fordi kommunen har besluttet å bygge turstier og legge til rette for friområder i Stavanger.

Nær 9 av 10 grunneiere sier de har vært utsatt for sterkt press i forbindelse med prosjektet fra kommunens side. Over 80 prosent opplever at dialogen med kommunen har vært dårlig. Det store flertallet av grunneierne har likevel forståelse for målet med friområdeprosjektet. Men prosessen og dialogen blir mer eller mindre slaktet.

Olav S. Lunde

Grunneier Olav S. Lunde er svært kritisk til både prosessen og dialogen han hadde med kommunen. Hans opplevelse deles av det store flertallet av grunneiere som har vært i forhandlinger med kommunen i forbindelse med friområdeprosjektet.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

– Det har ikke vært noen dialog. Man får en kontrakt servert og blir bedt om å skrive under. Jeg synes ikke dette har vært fint, sier grunneier Olav S. Lunde.

Han er en av svært mange grunneiere som de siste årene har fått ervervet deler av sin eiendom av kommunen.

Friområder

Friområdeprosjektet ble vedtatt av bystyret i 2001. Gjennom noe ekspropriasjon, trussel om ekspropriasjon og en rekke mer eller mindre frivillig inngåtte avtaler har kommunen sikret seg eiendomsretten til totalt 2141 mål eiendom og bygging av 16 523 løpemeter turvei.

Målet med prosjektet har vært å sikre og etablere et sammenhengende nett av friområder, turveier og arealer for byens innbyggere og gi dem tilgang til grønne områder som igjen skal motivere til fysisk aktivitet.
Prosjektet har fått statlig støtte og har fått svært mye positiv oppmerksomhet i andre kommuner.

Konflikter

Kommunen har i all hovedsak ønsket å sikre seg eiendomsretten til tomtene som er berørt fremfor å leie. Det har medført et hav av rettssaker i årenes løp som både omfatter retten til ekspropriasjon og størrelsen på erstatningsbeløp.

Det siste året har flere grunneiere offentlig gått ut i lokale medier og anklaget kommunen for forskjellsbehandling og urimelige prosesser i forbindelse med erverv av tomter. Det har igjen ført til at ordføreren i fjor sommer ba Rogaland Revisjon om å undersøke flere sider ved prosjektet. Rapporten vil være ferdig i neste uke.

Prosessen

NRK vil denne uken omtale flere sider ved prosjektet – sett i et lokaldemokratisk lys. Det handler ikke om turveiene i seg selv, men prosessen som har ført frem til turveiene.

Vi kommer til å ta opp saker som både omfatter forholdet mellom eiendomsretten og allemannsretten, bruk og forvaltning av offentlige midler, bruk av maktmidler, forholdet mellom folkevalgte og administrasjon, forvaltning av naturressurser og ulike konsekvenser av prosjektet.

Tursti

Turstien langs Store Stokkavannet i Stavanger er blitt populær både for joggere, syklister og turgåere.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

Mål

En rekke aktører er intervjuet. De siste ukene har tilfeldig valgte og berørte grunneiere fra alle områder i friområdeprosjektet besvart våre spørsmål som går både på erstatningsbeløp, prosessen og forståelsen for kommunens mål med prosjektet. Målet har vært å finne ut i hvilken grad grunneiere er samstemte eller uenige i sin oppfatning av hvordan de har opplevd ervervsprosessen i forhold til kommunen.

Grunneier Olav S. Lunde – som er en av dem NRK har intervjuet i forbindelse med denne serien – er langt fra alene om å mene at presset har vært stort og dialogen dårlig. NRKs omfattende undersøkelse som er foretatt blant grunneierne er dels skriftlig, dels muntlig.

Stort flertall

Undersøkelsen viser:

  • Hele 82 prosent av grunneierne er ikke fornøyd med dialogen med kommunen.
  • 85 prosent mener seg utsatt for til dels sterkt press.
  • 90 prosent er misfornøyd med erstatningen.
  • 74 prosent svarer nei på spørsmålet om de opplever at kommunen tok hensyn til grunneiernes egne forslag til løsning.
  • 70 prosent har likevel forståelse for kommunens overordnede mål med prosjektet.

Når svært mange grunneiere skal beskrive det de opplever som et press og dårlig dialog, er ordbruken og anklagene til dels svært sterke

«Dårlig»

«Jeg hadde inntrykk av at de hadde en skjult agenda. Jeg har forståelse for prosjektet, men ikke tyveri. Slurvet saksbehandling. Føler meg skikkelig lurt. Maktmisbruk. Jeg fikk beskjed om at dersom jeg ikke var grei, fikk jeg enda mindre. Dialogen var dårlig.»

«Forskjellsbehandling. Kynisk. Vi ble lurt. Ovenfra og ned holdning. Kommunen kjørte sitt eget løp. Dialogen har vært elendig og skremmende. Vi er systematisk motarbeidet. Dialogen var preget av trusselen om at alt kunne bli tatt fra oss.»

«Dialogen var ufin og tidvis truende. Vi ble presset. Har aldri opplevd maken. Jeg opplevde at avtaler ikke ble overholdt. Vi ble utsatt for forskjellsbehandling. Jeg orker ikke lenger å snakke om det. Det har vært mange søvnløse netter. Dette har gått på helsen løs. Det var fryktelig og et enormt press. De høvlet over oss.»

Det er bare noen av 25 enkeltutsagn fra ulike grunneier som uavhengig av hverandre beskriver og begrunner hvordan de har opplevd prosessen i forbindelse med kommunens erverv av deres private eiendommer. Listen er mye lenger. De sterkeste anklagene har NRK utelatt.

Forhandlingsutvalget

Statusrapporten om friområdeprosjektet ble lagt fram for Forhandlingsutvalget i kommunen for snart to uker siden.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

Statusrapport

Kommunens egen statusrapport om prosjektet ble lagt frem for Forhandlingsutvalget i kommunen sist uke. I Forhandlingsutvalget sitter byens ledende politikere. Forhandlingsutvalget er også styringsgruppe for prosjektet. De fleste politikerne roste rapporten og sa seg fornøyd etter orienteringen.

Det er de folkevalgte som har ansvaret for prosjektet. Det er de som har vedtatt reguleringene og gitt tilsagn til ekspropriering og innløsning av private eiendommer. Administrasjonen har fått i oppdrag å utføre det praktiske arbeidet og opprettet for mange år siden en egen prosjektgruppe som har ansvar for erverv, utbygging og fremdrift.

Frivillighet

I forordet i statusrapporten heter det at kommunen har gjennomført grunnerverv på ca. 200 eiendommer og at «flesteparten av disse sakene er løst gjennom frivillige avtaler».

Videre heter det i rapporten:
«Resultatene er oppnådd hovedsakelig i dialog med grunneierne.»

Ordlyden står i sterk kontrast til hvordan de aller fleste grunneierne NRK har vært i kontakt med selv opplever prosessen. Olav S. Lunde på Hundvåg er en av dem.

– Jeg synes hele denne prosessen har vært veldig stygg. Det har vært rått, sier Lunde.

Vanskelig

Leifulf Skjørestad

Leidulf Skjørestad er direktør for bymiljø og utbygging i Stavanger kommune.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

Direktør for Bymiljø og Utbygging i Stavanger kommune, Leidulf Skjørestad, skulle gjerne sett at tilbakemeldingene fra grunneierne hadde vært bedre. Men han mener likevel den er forståelig:

– Selvfølgelig ønsker vi hele tiden å bli bedre og tenke gjennom hvordan vi kan bedre vår kommunikasjon. Men det er noe med den grunnleggende forutsetningen som blir vanskelig for oss, sier Skjørestad.

Advokatbistand

Han viser likevel til at det er naturlig med sterke reaksjoner når kommunen etter politiske vedtak erverver menneskers private eiendom.

Men når så mange opplever dialogen som dårlig og føler seg utsatt for et press, er det da riktig når statusrapporten viser til frivillige avtaler og at resultatene er oppnådd gjennom dialog?

– Ja, jeg mener det. Det er jo også viktig å være klar over at det er kommunen som bekoster advokatbistand for grunneierne nettopp fordi de skal bli best mulig ivaretatt i dialogen med oss, sier Skjørestad.

Hensyn

Kun 13 prosent av grunneierne NRK har vært i kontakt med beskriver dialogen med kommunen som god. Kun 11 prosent svarer nei på spørsmålet om de opplever at de har vært utsatt for press fra kommunen.

26 prosent svarer ja eller delvis på spørsmålet om de opplever at kommune i prosessen tok hensyn til grunneiernes egne forslag til løsning.