Inntektssvikt for melkebøndene: – Vi får svi

– Alle ting har slått inn for melkebruket. Tallene viser at melkebøndene får svi i større grad enn de andre næringene, sier nestleder i Rogaland Bondelag, Jon Tore Refve.

Det rekordhøye jordbruksoppgjøret i 2022 skulle egentlig gi en betydelig inntektsvekst for norske bønder.

Dette har ikke skjedd – særlig ikke for melkebonden.

Et melkebruk med 33 årskyr ligger i år an til å få inntekten sin redusert med 75.000 kroner. Det viser ferske tall fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ).

Grunnen er blant annet mindre kvoter samtidig som at melkeprisene står på stedet hvil.

– Tallene viser at alt det negative har slått inn på melkebonden på grunn av økte utgifter. Vi har produsert 10–15 prosent mindre enn for 2–3 år siden, sier Refve.

Bondelagsleder Bjørn Gimming, skriver i en pressemelding (ekstern lenke) at han er bekymret for den lave lønnsomheten hos melkebonden.

– Vi trenger et kraftig inntektsløft og en snuoperasjon som gjør det mulig å fortsette som bonde.

Mindre inntekter enn «lovet»

Ser vi på jordbruket under ett, viser tallene en gjennomsnittlig inntektsvekst på 12.700 kroner per årsverk fra 2022 til 2023. Til sammenligning la jordbruksavtalen i fjor opp til en inntektsvekst på 28.450 kroner per årsverk.

– Det er lagt fra det regjeringen har lovet, sier leder i Rogaland bonde- og småbrukerlag, Stig A. Helgesen.

Det er de ferske tallene fra budsjettnemnda som danner grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger.

Helgesen mener det vil ta flere år om bonden skal oppleve en inntekt som er tilsvarende resten av samfunnet.

– Det som må til nå er et jordbruksoppgjør som gir en reell inntektsvekst, og som følger opp regjeringens egne formuleringer.

Landbruks- og matminister Sandra Borch skriver i en pressemelding (ekstern lenke) at:

– Veksten er noe mindre enn fjorårets oppgjør søkte å legge til rette for. Vi vil gå grundig inn i tallene, og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale.

Vil ha høyere melkepriser

Leder i Rogaland Bondelag, Ståle Hustoft, er selv melkebonde. Selv om dagens regjering ikke ønsker å belaste forbrukere med høyere matpriser, bør de vurdere å øke prisen på melk, mener han.

– Vi må klare å finne en balansegang, men vår viktigste jobb er i alle fall å få opp inntekten vår. Vi må ha et betydelig løft, og da er det blant annet melkeprisene vi ser på.

Store investeringsbehov

Hustoft understreker at mange heltidsbønder er avhengige av melkeprisen for å klare å øke inntektene.

Videre er det mange melkebønder som nå står foran år med store investeringsbehov med økt gjeld i en tid med økt rente.

Dette fordi det i 2024 er frist for ombygging til løsdrift.

Alle som driver med båsdrift må nemlig legge om til løsdrift. Ifølge Norges Bondelag er kravet at kuene innen 2024 skal ha muligheten til fri bevegelse og beite i 16 uker i løpet av sommerhalvåret, i stedet for 8 uker, slik det er i dag.

– Vi trenger en tydelig retningsendring som fjerner tvilen slik at folk tør å bygge om og ta den investeringen, sier Hustoft.

Les også 1 av 5 bønder tror gården legges ned innen 15 år: – Fremtiden ser mørk ut