Frykter bønder vil legge ned driften etter nye krav til melkefjøs

– Vi vil gjerne bygge nye fjøs, men sånn som økonomien er per i dag, så er ikke det overkommelig for mange av oss, sier Marit Anna Morken.

Hun driver gård sammen med mannen og er leder i Verdal bondelag.

Fra 2034 må alle norske fjøs være bygget slik at kyrne kan gå fritt rundt inne i dem. Allerede fra neste år må fjøsene ha en egen binge til kalving.

Formålet med løsdriftskravet er å styrke velferden for dyrene og bondens arbeidsmiljø.

– Jeg tror ikke du finner en bonde som ikke ønsker god velferd for dyrene sine, men vi har ikke råd.

– Mange vil legge ned

I 2021 var omtrent 3000 fjøs allerede bygd på denne måten, men ifølge Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) måtte da rundt 4000 melkefjøs bygges om eller erstattes dersom bøndene skal kunne drive etter kravene.

De anslo at det ville koste mellom 18 og 22,8 milliarder kroner til sammen.

– Det viktigste som disse produsentene må ta stilling til er jo om de skal gjøre det. Altså om de skal gå for en investering eller ikke, sier Lars Johan Rustad i Nibio.

Han forklarer at det er en stor investering, og for veldig mange vil det bety å bygge nytt.

– Det å gå på en sånn investering binder deg til produksjon i mange år fremover. Det er jo en livsstil å være melkeprodusent, legger han til.

Morken frykter kravet vil føre til at mange bønder legger ned produksjonen sin.

– Mange sier de vil legge ned innen kort tid. Noen sier de vil holde på til kravene kommer og avslutte da.

For henne og mannen vil et nytt fjøs koste rundt 17 millioner kroner – hvis de er nøktern.

– Vi har bygd oss opp i ti år for å ta det løftet med både å bygge opp en besetning, øke opp melkekvoten og få inn nok jord.

Dersom hun og mannen velger å investere og bygge et nytt fjøs blir det et samdriftsfjøs for melkeproduksjon, sammen med en nabo.

– Men når vi ikke tjener penger på den melka vi leverer per i dag, så kan vi ikke bruke 17 millioner vi ikke har på å bygge opp et nytt fjøs, sier hun.

– For lite norsk melk

Landbruk- og matminister, Sandra Borch, sier hun har forståelse for utfordringene bøndene står overfor.

– Jeg skjønner at det oppleves vanskelig. Og det oppleves nok enda vanskeligere i år når vi har sett den kostnadsveksten som har vært. Så håper vi at ting skal stabilisere seg, men vi skal være med å bidra til å øke potten på investeringsmidler.

Hun håper likevel at flere ønsker å satse videre i næringen. Å få til dette ser hun på som en av det viktigste oppgavene hun har som landbruks- og matminister.

– Det har vært en økonomisk utrygghet i næringen i mange år. Vi har tenkt å snu den kursen. Både når det gjelder investeringsmidler og at vi skal levere en opptrappingsplan som skal bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.

Til tross for dette frykter Morken at kravet om løsdrift vil bidra til at flere bønder slutter med drift og at dette igjen fører til at det blir for lite norsk melk.

– Det åpner vel opp for mer import. Da har vi mindre kontroll på dyrevelferd, mindre kontroll på antibiotikabruk og sprøytemidler, og det er vanskeligere å spore hvor maten kommer.