Bøndene krever mer: – Folk skjønner ikke hvor alvorlig situasjonen er

Fredag klokken 14 kommer budsjettnemnda for landbruket med tallene som forteller realitetene i hvordan inntektene er for bøndene.

Det er disse tallene som danner grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger.

Bøndene føler seg sikre på at disse vil vise at det som tilsynelatende var et rekordhøyt jordbruksoppgjør i fjor ikke har ført til den inntektsøkningen i landbruket som mange ønsket.

– Spist opp av kostnadsøkning

– Jeg elsker jobben min. Det er dette jeg vil drive med, men når du blir sett på som en byrde i samfunnet, så er det ikke så motiverende å drive, sier melkebonde Liv Oddrun Maurstad.

Det som skulle bli en inntektsvekst i fjorårets jordbruksoppgjør, har i stedet blitt en kompensasjon for økte gjødsel- og dieselpriser, hevder hun.

Maurstad mener både melkeprisene og kjøttprisene burde være høyere, og at de som melkebønder leverer en vare de ikke får betalt nok for.

Dette mener hun gjør at mange bønder vurderer å slutte.

– For det første mangler vi inntekt, vi mangler ferie, og vi mangler hjelp. Det er lett å bare bli utslitt, sier hun.

– Kan ikke drive med det her på dugnad

I januar utførte Norsk Bondelag en medlemsundersøkelse. 7700 av medlemmene svarte.

Av dem sa 33 prosent at de er usikre på om de klarer å betale regningene sine i 2023.

Over halvparten vurderer å redusere produksjonen på grunn av dårlig økonomi, mens de som vil øke produksjonen er svært få.

.

– Vi kjenner veldig godt igjen de signalene fra medlemmene. Inntektene blir fort borte når regningsbunken skal betales, sier Gjems.

Hun mener det må til en skikkelig sum for å øke inntekta i årets oppgjør.

– De kan ikke drive med det her på dugnad. Å ha inntekt som gjør at du føler deg trygg og kan fornye deg, kan satse på framtiden, det er det som skal til for at ungdommen skal satse inn i framtiden i dette yrket.

For nedgangen i gårdsbruk fortsetter. I 2022 var det 400 færre gårdsbruk enn året før. I perioden 2012–2022 har nedgangen vært på 15,9 prosent.

Mener folk ikke skjønner viktigheten

Liv Oddrun Maurstad i Skjåk mener folk ikke skjønner hvor alvorlig situasjonen er, og kanskje heller ikke fordelene med norsk matproduksjon. Dyrehelsa mener hun er noe av det viktigste.

– Vi bruker omtrent ikke penicillin på dyrene våre, forteller hun.

Hun frykter folk ikke tar inn over seg disse realitetene.

– Butikken kan bli tom for mat. Da er det krise.

I fjorårets jordbruksoppgjør fikk bøndene nesten 11 milliarder. Gjems mener det bør være mulig at en større andel av summen kan brukes til tetting av inntektsgap.

– For å ha en matproduksjon her i landet, så må vi ta vare på de som gjør jobben, og da trengs det faktisk inntekt, sier Elisabeth Gjems, leder i Innlandet bondelag.

Kan ikke love like mye

– Jeg skjønner godt frustrasjon og utålmodigheten der ute, sier landbruks- og matminister, Sandra Borch (Sp).

Men hun vil ikke love bøndene like mye i år som i fjor.

Borch forklarer at det var en ekstraordinær situasjon i 2022 på grunn av de økte kostnadene.

– Å tenke at det blir et tall på over 10 milliarder, som det var i fjor, det tror jeg vi skal være veldig forsiktige med, sier hun.

Borch peker på at de har forlenget strømstøtteordningen til landbruket ut dette året, og sier hun lover å gjøre det hun kan for å løfte inntekten.

– Bøndene kan forvente en regjering som tar dem på alvor. Samtidig er jeg opptatt av at vi har realistiske forventninger til årets jordbruksoppgjør. Vi står i en krevende tid med stramme budsjetter, forklarer Borch.