1 av 5 bønder tror gården legges ned innen 15 år: – Fremtiden ser mørk ut

– Jeg håper det skal gå godt, men det blir nok færre og færre bønder, sier Jone Risa (17).

Han, Anna Dalen (19) og Erlend Ropeid (17) har drømmen klart for seg: De skal ta over gården hjemme.

– Det er ikke en stor gård, så jeg må nok ha en jobb på siden, sier Dalen.

– Jeg er jo selvfølgelig skeptisk, men noen må jo lage maten, så det får være oss. Det kan ikke bare bli verre, det må jo gå godt en gang og, sier Ropeid.

797 bønder i Rogaland regner med at driften på gården deres er avviklet innen 15 år.

Det kommer frem i en spørreundersøkelse gjort av Landbrukspartnerskapet i Rogaland og publisert i Bondevennen.

– Fremtiden ser mørk ut som bonde i dag. Men jeg tror regjeringen tar vare på norske bønder og kommer med noe som gjør at det går an å drive i Norge, sier Dalen.

797 bønder tilsvarer en av fem av bøndene som svarte på undersøkelsen.

– Mange vil nok først og fremst si at dette har med økonomi å gjøre. Men det handler også om betingelsene og at det landbrukspolitiske ikke ligger til rette. Bonden har aldri fri og det er mye press på klima, miljø og dyrevelferd, sier redaktør i Bondevennen, Bothild Nordsletten.

NRK har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet, som ikke hadde anledning til å svare på spørsmål på dagtid. De viser til at statsråd Sandra Borch stiller på det årlige landbruksmøtet på Varhaug på Jæren mandag kveld.

Færre melkebønder

Blant annet viser den ferske undersøkelsen at 32 prosent av melkebøndene vil gi seg innen 15 år.

– Det er særlig alvorlig, sier Nordsletten.

Samtidig er det slik at produksjonen holdes oppe i Norge. Men gårdene blir færre og større.

– Bøndene har en avgjørende rolle for å ta vare på naturmangfoldet, sier Nordsletten.

En av grunnene til at det også snakkes om 15 år, er løsdriftskravet.

Fra 2034 må nemlig alle melke- og ammekubruk legge om fra båsdrift til løsdrift. I 2021 ble det av Nibio anslått at rundt 4500 melkeprodusenter fortsatt hadde båsdrift.

Kalkyler viser at det vil være et samlet investeringsbehov på mellom 18 og 23 milliarder kroner for å erstatte alle landets båsfjøs.

Denne regningen må bøndene ta selv.

Bonde Trond Joa fra Sola sier mange bønder har en oppgitt holdning. Selv har han lagt om til løsdrift.

– Jeg hadde ikke fortsatt om jeg hadde båsfjøs i dag. Men om jeg hadde vært ung, dum og fremadstormende hadde jeg nok gjort det, sier han.

Mangler økonomisk frihet

Selv driver han samdrift sammen med kona. Det vil si at de har to gårder, og tar ut lønn fra samdrifta. Der ligger de på rundt 500.000 kroner i inntekt samlet for begge to.

– Vi er vel egentlig drømmegården til den forrige regjering. Vi disponerer en melkekvote på 900 tonn. Men det viser ikke igjen økonomisk, sier han.

Han reagerer spesielt på at bønder i dag ikke skal ha økonomisk frihet til å drifte gårdene og utvikle dem videre.

– Det virker ikke som om landbruksministrene i dag jobber på landbrukets side, sier han.

I vår vurderte han å bare kutte ut.

– Om ikke politikerne gir oss anstendige vilkår for det vi holder på med ser jeg ingen grunn til å holde på lenger.

– Hva er de vilkårene?

– De må i det minste respektere at vi gjør en jobb for landet, sier han.

I fjor hadde Sola-bonden en kunstgjødsel-regning på 350.000 kroner. I år kom den på 920.000 kroner. Samtidig har prisen på kraftfor økt fra 4 til 5 kroner.

– Og så har jo dieselen økt rundt fem kroner. Om ikke politikerne vil at vi skal produsere maten, så må de si det. Du blir ganske oppgitt enkelte ganger.