Mener staten bør sponse halve elsykkelen på bygda

– I byen bør alle som kjøper elsykkel få 25 prosent i subsidier. I distriktene bør tilskuddet være høyere, for eksempel halvparten av kjøpesummen, sier Lars Heskje i Syklistenes Landsforenings lokallag på Jæren.

I Sverige er det innført statlig støtte til elsykler denne høsten. Hvert år fra 2018 til og med 2020 skal staten bruke 350 millioner svenske kroner – totalt én milliard – til kjøp av elsykler. Ordninga gir inntil 10.000 kroner i støtte per elsykkel, og trer i kraft 1. januar 2018, ifølge Aftonbladet.

Et slik tiltak vil øke andelen syklende, mener foreninga, som jobber for mer hverdagssykling.

Halvveis til målet

I den nasjonale sykkelstrategien til Vegvesenet er det uttalte målet at sykkeltrafikken skal utgjøre åtte prosent av alle reiser innen 2023.

I forrige reisevaneundersøkelse, som blei utført i 2013/2014, var andelen imidlertid bare 4,5 prosent på landsbasis, ifølge Transportøkonomisk Institutt. Og siden byene trekker opp, mens spredtbygde strøk med lange avstander trekker snittet ned, bør elsyklister i Bygde-Norge støttes mest, mener foreningas rogalandsavdeling.

– Har du en elmotor på sykkelen, vil du redusere slitet, og du kommer lenger på kortere tid, sier Lars Heskje.

Lokallaget ser for seg at elsykkelkjøpere i Distrikts-Norge bør få dobbelt så mye som dem i tettbygde strøk: inntil 50 prosent av kjøpesummen, oppad begrensa til 20.000 kroner.

Samferdselsministeren: – Vi kjøper likevel

Elsykler koster fra godt 10.000 kroner og oppover, og mange ligger i prissegmentet mellom 20 og 30.000. Men de stive prisene til tross: Nordmenn har kjøpt batteridrevne sykler for én milliard kroner de siste åra.

I rike Norge har vi med andre ord vist at vi har råd til elsykler – uten en eneste støttekrone.

Det påpeker også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

– Salget har dobla seg hvert år de siste åra, sier han, som heller vil bruke pengene på andre formål.

– Gjennom belønningsordninga stimulerer vi blant annet til bygging av sykkelveier og annen infrastruktur i byene, parkeringsplasser for sykler og sykkelveier langs riksveier.

Ministeren mener dessuten et eget distriktstilskudd ville være vanskelig å håndheve.

– Det tror jeg hadde blitt veldig lett å misbruke. Vi har alle et søskenbarn som bor litt utenfor en by.

Heskje vedgår at det er en risiko for at kjøperne ikke bruker sykkel i stedet for, men i tillegg til, bilen. Likevel vil det være verdt støttekronene, mener han.

– Subsidiering av elektriske biler koster langt mer, og har gitt en eksplosjon i antall elbiler. Får en flere sykler der ute, øker også sykkelkultur som gjør at folk med tida ser på det å sykle som mer fornuftig, både til jobb og rekreasjon, sier han.

• LES OGSÅ: Lastesykkelen – rullestol, bandbuss og fraktevogn