NRK Meny
Normal

Mener melkemangel ikke kan kalles en krise

Tørka truer produksjonen av melk. Men skulle det bli melk- og smørmangel, kan det ikke kalles en krise, i alle fall ikke ernæringsmessig, mener ernæringsrådgiver.

Smørrasjonering

Denne plakaten møtte kundene i Rema 1000-butikken på Mariero i Stavanger i 2011. Den gang var det smørmangel i Norge. Men melk og meieriprodukter kan igjen bli mangelvare dersom bønder slakter melkekyr på grunn av tørken.

Foto: Eirin Larsen / NRK

– Et plantebasert kosthold vil gi store fordeler for folkehelsa, mener ernæringsrådgiver Nina Cathrine Johansen.

Hun har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i foreningen HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold.

I fjor drakk nordmenn rundt 371.5 millioner liter melk uten smak, viser tall fra opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Krise i landbruket

Norsk landbruk er nå inne i sin verste tørkekrise siden 1947. Det er stor mangel på fôr. Derfor vurderer bøndene å slakte husdyr.

Johnny Ødegård, konserndirektør Tine

Konserndirektør Johnny Ødegård i Tine har bedt bøndene om å ikke slakte for mange melkekyr.

Foto: TINE

Konserndirektør Johnny Ødegård i Tine har bedt bøndene om å tenke seg om for å unngå melkemangel.

– Det tar tre år å lage en ny melkeku. Så det er en beslutning som tar lang tid å rette opp hvis du gjør feil, sa han til NRK.

Ikke ernæringskrise

Men selv om mangel på meieriprodukter kan oppleves som en krise for bønder og forbrukere, er det ikke en ernæringskrise, ifølge ernæringsrådgiver Johansen.

Nina Cathrine Johnsen, ernæringsrådgiver

Ingen ernæringskrise uten melk, mener ernæringsrådgiver, Nina Cathrine Johansen.

Foto: Privat

– Å kalle det en krise, er å ta for hardt i. Det er heller en mulighet for folk til å teste ut de mange gode alternative, plantebaserte produktene, sier hun.

Både bladgrønnsaker, belgfrukter, mandler og plantemelk er kilder til kalsium, påpeker Johansen.

Helsedirektoratet foreslår magre produkter

Ifølge Helsedirektoratet er det bra med melk og ost som en del av hverdagsmaten, men vi bør begrense bruken av meieriprodukter med mye mettet fett.

– Det er udiskutabelt blant de fremste forskerne i Norge at meieriprodukter er viktige å få i seg, sier direktør Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Ida Berg Hauge

Direktør Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, mener meieriprodukter er viktig å få i seg.

Foto: Pressefoto / Melk.no

Helsepolitisk talsmann for Høyre, Sveinung Stensland, synes det er veldig trist at bøndene sliter.

– Men ordet krise brukes for ofte. Det er jo krise for dem som er i produksjonen, men vi har ikke matmangel, sier Stensland.

Sveinung Stensland i Høyre

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) mener ordet «krise» blir brukt for ofte.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Hvis vi ønsker å produsere mest mulig mat på de arealene vi har tilgjengelig, er det ikke kjøtt og melk en bør satse på, men grønnsaker og grovfôrbasert kjøttproduksjon, sier han.

Vi drikker mindre melk

For ti år siden drakk vi over 404 millioner liter melk i året i Norge. Konsumet har gått en del ned, men melka står fortsatt sterkt i norsk kosthold.

– Vi er alle enige om at det er bra at folk spiser mer plantebasert. Samtidig drikker eller spiser 90 prosent av nordmenn meieriprodukter hver dag. Det er en stor del av den norske matgleden. Likevel skal jo folk få bestemme helt selv hva de vil spise, sier direktør Berg Hauge.