NRK Meny
Normal

Tror tørkekrisen kan ha store ringvirkninger inn i 2019

Tørt vær, fôrkrise og nedslakting kan gi dårlige utsikter for fremtidens meieriproduksjon. – Folks forbruk kan måtte endre seg betydelig, sier daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedhaug.

Bonde Ståle Hansen står blant kyr ute på et jorde

VURDERER SLAKTING: Bonde Ståle Hansen driver med ammeku på Aurskog-Høland i AKershus og sliter nå med dårlige avlinger som følge av tørken. Nå vurderer han å sende dyr til slakt på grunn av fôrmangelen.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Tørkekrise i store deler av landet gjør at flere bønder og slaktere er kalt hjem fra ferie for å måtte forberede slakt av flere kyr.

Fôrmangelen er nå så kritisk at mange bønder risikerer å måtte slakte nærmere halvparten av dyrene sine.

– Hvis det tørre været fortsetter, blir det krise. Vi kan ikke planlegge for det vi håper på, nemlig regn. Vi må planlegge for at tørken vedvarer og ta forholdsregler, sier Christian Anton Smedhaug, daglig leder i Agri Analyse.

– Kan dra dette med inn i 2019

Værvarselet for de neste ti dagene viser foreløpig lite tegn til nedbør i de tørkerammede områdene.

Smedhaug sammenligner dagens situasjon med tørkesommeren 1947, den varmeste og tørreste i Norge noensinne.

– Alt tyder på at tørken vil vedvare ut august. I 1947 varte det til september, sier han og trekker dette frem som en «deadline».

– Får vi ikke regn til tidlig august, er det vanskelig å se at vi kan redde noe. Da går vi fra en alvorlig situasjon til en krise, sier han.

Mindre regn gir mindre gress, mindre gress gir færre kyr, og færre kyr gir færre meieriprodukter. Han anslår at dette vil ramme rundt to tredeler av landets bønder.

Smedstad understreker at det er spekulasjoner, men at det kan gi ringvirkninger inn i 2019.

– Hvis dårlig eng må sås om, kan dette gi dårlig sesong neste år. Det vil ramme kornproduksjonen og påvirke folks forbruksmønster. Mer spesielle meieriprodukter som Biola, kesam og ulike rømmevarianter, kan forsvinne først fra hyllene. Vi skal ikke late som om dette er umulig.

En bonde står på tørr bakke dekket av sand, hvor det normalt pleier å være grønt

TØRKE: Normalt ville det ha vært grønt der hvor bonde Ståle Hansen står ved Hemnessjøen, en innsjø i Aurskog-Høland kommune i Akershus, men mangelen på regn har ført til tørke og dårlige fôravlinger.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Tine: – Vil ikke spekulere

Konserndirektør for rådgiving og medlem i Tine, Johnny Ødegård, har advart mot masseslakt, der han påpeker at det tar tre år å lage en ny melkeku. Noe han kaller et kostbart feilgrep både med tanke på tid og utnyttelse av kyrne.

Likevel vil ikke Ødegård spekulere i hvordan krisen vil kunne se ut på lang sikt.

– Det er for tidlig å si noe om melkeinngangen for høsten nå. Det er veldig krevende for disse bøndene akkurat nå, og det er dette vi har fokus på, sier han til NRK.

– Ut ifra varselet vil det tørre været fortsette, og det er vel da reelt å spekulere i en krise?

– Dyr trenger gress, og gress trenger vann. Varer det lenge nok, kan det bli en krise, men foreløpig ser vi ingen tall på dette ut ifra melkeproduksjonen. Samtidig utelukker vi ikke noe, og samarbeider med de andre landbruksorganisasjonene for at dette skal gå bra, sier Ødegård.

Johnny Ødegård, konserndirektør Tine

KREVENDE: Johnny Ødegård i Tine vil ikke spekulere i hvordan krisen vil kunne se ut på lang sikt.

Foto: TINE

Ødegård påpeker at været varierer mye lokalt, og at de følger situasjonen nøye. De er klare til å iverksette tiltak dersom en krise skulle utvikle seg.

– Vi vil ta vare på halm, øke gressproduksjonen i områdene hvor det er mulig og finne gode kraftfôrblandinger og innkjøpsfôr som passer til kyrne, sier han.

Vil ha myndighetene på banen

Christian Anton Smedhaug tror lokale byger vil kunne utgjøre en forskjell for den enkelte bonde, men ikke i det store og hele.

Han forstår at Tine ikke vil tegne et katastrofebilde av situasjonen, men mener myndighetene må spille en mer aktiv rolle.

– Myndighetene må være tydelige på risikoen med å utsette slaktet. De må tydeliggjøre at de er villige til å iverksette ekstra tiltak. Den enkelte bonden skal ikke stå alene, men føle at han eller hun har myndighetene i ryggen, sier han.

Han foreslår kredittløsninger og fôrtilskudd, samt kontakt med nabolandene.

– Vi må få til en nasjonal strategi. Vi bør kontakte Sverige og Danmark for å høre om de har halm til overs som ikke blir pløyd ned. Man kan også spørre seg om man ikke burde sette ned en krisegruppe mellom næring og myndigheter, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger