NRK Meny
Normal

Eks-fylkesmann urolig for lokaldemokratiet

Regionen preges av uheldig samrøre mellom politikere og næringsliv, mener tidligere fylkesmann Tora Aasland. Hun mener lokaldemokratiet er under press.

Fylkesmann Tora Aasland før statsborgerseremonien. Foto:Per Thime

Tidligere fylkesmann i Rogaland, Tora Aasland, mener lokaldemokratiet er under press.

I 20 år har Tora Aasland sittet som fylkesmann i Rogaland – bare avbrutt av to perioder som statsråd. Som fylkesmann og statens representant i fylket nøt hun respekt i de fleste politiske leire. I dag – drøye tre måneder etter at hun forlot embedet – tar hun bladet fra munnen.

– Det er en tradisjon og et press i denne regionen om at man skal bli enige om ting. Mye konfliktstoff blir skjult og opposisjon kneblet. Det fører til at andre krefter får friere spillerom, som eksempelvis næringsliv, utbyggere og personer med kapital som vil noe. De får med seg en ordfører eller et par i formannskapet og så blir det et veldig press for at alle skal bli enige om at sånn skal vi ha det, sier Aasland.

Uro

Tora Aasland sier at hun opplevde en tiltakende uro fra sitt ståsted som fylkesmann over uryddige politiske prosesser i regionen. Og en klar oppfatning av at personer utenfor det politiske liv presset på for å få det slik de ville.

– Ja, det opplevde jeg. I varierende, men likevel i tiltakende og i alt fort stor grad. Jeg opplevde også at jeg ble kontaktet direkte av aktører som ville ha fylkesmannen med i sine prosesser. Bare det å tenke tanken er ganske spesiell, sier Aasland.

Konflikt

Regionen har gjennom flere år opplevd kraftig befolkningsvekst, oppgangstider og investeringslyst. Kampen om arealene er stor. Politikere har frontet store prosjekter og fylkesmannen og staten har i mange tilfeller blitt sett på som et problem for mange lokalpolitikere. Som fylkesmann skulle Tora Aasland påse at regjeringens og Stortingets beslutninger og retningslinjer ble fulgt opp.

– Fra min posisjon så jeg at næringsinteressene vant frem – i tiltagende grad. Politikere ble etter hvert trukket med av begeistring, samtidig som statens interesser og Stortingets beslutninger ble definert som store problemer som bare var til bry og til å motarbeide, sier Aasland.

Jubileum

Tora Aasland

Tora Aasland har et langt politisk liv bak seg. Hun har sittet som stortingsrepresentant og har vært statsråd i to perioder. Før jul gikk hun av som fylkesmann i Rogaland etter 20 år.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Tora Aasland er en av flere sentrale personer i regionen NRK har intervjuet i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. NRK har utfordret flere kjente politiske aktører i et forsøk på å ta pulsen på hvordan lokaldemokratiet fungerer. Hvem besitter den reelle makten, hvordan fordeles den, hvordan er den organisert, hvilken innflytelse har vi velgere egentlig?

– Dersom man ikke klarer å skille rollene mellom politikk, næring og forvaltning, blir det veldig feil. Det vil føre til at tilliten til politikerne svekkes fordi man ser at de hopper når næringslivet ber dem om det. Har man allierte som får de rette beslutningene på plass, blir det nærmest umulig å fremme nasjonale interesser, sier Aasland.

Lukket

Aasland opplever fra sitt ståsted også en manglende åpenhet om politiske prosesser i regionen, spesielt i saker hvor rollene blandes og hvor etter hennes mening samrøret mellom politikere og næringsliv er for stort.

– Det er bekymringsfullt og det gjør at tilliten til det politiske system svekkes, sier Aasland.

Hun etterlyser en holdningsendring blant mange politikere som skal forvalte folkestyre i regionen. Politikere må i større grad ta ansvar for helheten og ikke spesielle interesser.

– Jeg opplever for mange politikere som lar seg begeistre over beslutninger som innebærer at det skjer noe nytt og spennende, men som i mindre grad tar ansvar for helheten, sier Aasland.

Ansvar

Tora Aasland

Regionen preges av prosesser der det til tider er et uheldig samrøre mellom politikere og næringsliv, mener Tora Aasland.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Tora Aasland mener også at politikere ikke er oppmerksom nok på den rollen og det samfunnsansvaret man har. Rollene blandes i for stor grad, mener Aasland og sier lokaldemokratiet er under press – også som følge av at partiene har et svakere verdigrunnlag og ideologisk forankring.

– Når jeg sier at lokaldemokratiet er under press, er ikke det fordi politikerne ikke har makt og innflytelse og et godt grunnlag å utøve makten på. Men jeg er usikker på om de bruker makten på riktig måte. Jeg opplever at man ikke er nok oppmerksom på de rollene man har og det politiske samfunnsansvaret man har som folkevalgt, sier Aasland.

Få hender

Opplever du at makten i regionen er konsentrert på relativt få hender?

– Det kan av og til virke sånn. Jeg har en følelse av at der er noen gutteklubber – som også består av kvinner – i dette fylket som avgjør ganske mye. De er ikke alltid sammenfallende med de politisk valgte. Det er farlig for demokratiet om det blir for få beslutningstakere og at ting blir avgjort utenfor offentlighetens søkelys, sier Aasland.