Kålrabien blir mindre og mindre populær

– Den har jeg sett før, men jeg husker ikke hva det er, sier Julian Buenaventura Shaw.

Kålrabi, kålrot, Nordens appelsin. Kjært barn har mange navn, hvis du bare kommer på det.

– Jeg har glemt navnet. Mamma bruker det på kjøkkenet. Dette er en grønnsak. Det er alt jeg vet, sier Amelia Peksyk.

For den erkenorske rotgrønnsaken sliter om dagen.

I Klepp på Jæren selger bonde Johannes Wiig kålrabi fortsatt, men han skulle gjerne sett at etterspørselen var større.

– Mange unge har aldri har lært om den. Det er potensial til å selge mer, sier Wiig.

Ned 20 prosent på 25 år

Så godt som all kålrabien vi spiser er produsert av norske bønder.

Men den taper terreng.

Siden 1997 har vi blitt 1,5 millioner flere innbyggere. Likevel har markedet for kålrabi gått ned med 21 prosent siden da, viser statistikk fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– Det er en kjempegrønnsak. Folk må bare lære seg å bruke den, sier Wiig.

I 2022 var markedet for salg av kålrabi fra grossist til butikk på 10.515 tonn. For 25 år siden var tallet 13.328 tonn.

Blant ungdommene NRK treffer på Vågen videregående skole i Sandnes er den ukjent for mange, og sjelden en favoritt på middagsbordet.

– Jeg hater den. Jeg liker ikke smaken, sier Amelia Peksyk.

• Les også: Unge foretrekker utenlandsk mat

Ikke for mennesker?

Kålrabien er full av C-vitaminer. Men i mange land er den ikke menneskemat.

– Får du besøk av en danske og byr på kålrabi, får du beskjed om at det er kufôr, sier bonde Johannes Wiig.

Og sånn er det ikke bare i Danmark.

– Jeg skulle feire jul på norsk vis i USA. Da fikk jeg ikke tak i kålrabi i avdelingen for frukt og grønt. Jeg måtte inn i avdelingen for dyrefôr. Der solgte de kålrabi i 60-kilossekker, sier Olav Hove.

Men her hjemme er kålrabi fast følge til flere erkenorske middagsretter.

Komle/raspeball/kompe, pinnekjøtt og lapskaus serveres sjelden uten den.

Tror det vil snu

Samtidig har vegetarmat fått en stadig større plass i norske husholdninger og i restaurantbransjen.

Eksperter er likevel ikke overrasket over at kålrabien taper terreng.

– Det er ikke så rart. Kålrabien har fått så mange konkurrenter. Før hadde vi stort sett bare potet, gulrot, selleri- og persillerot. Samtidig vet vi at forbruket av grønnsaker fortsatt er lavere enn ønskelig, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved forbruksforskningsinstituttet Sifo på Oslo Met.

Også selv om også grønnsaker har blitt dyrere, er kålrot fortsatt blant de rimeligste.

– Rotgrønnsaker er relativt billige. Vi ser at kjendiskokkene elsker å dra fram tradisjonelle, norske råvarer og tilliten til norske produkter er relativt høy. Det kan bety at kålrabien vil få mer plass på tallerkenen framover, sier Bahr Bugge.

Og ikke alle ungdommer misliker kålrabi.

– Jeg liker godt kålrabistappe og komle, sier Emmeli Leidland.

– Så det er håp for kålrabien?

– Ja det vil jeg absolutt si.

Her er noen tips til nye måter å bruke den på: