Tengs-saken: Mener politiet hjernevasket foreldrene

Jakob, far til Birgitte Tengs sin fetter, har i dag ingen kontakt med hennes foreldre, Karin og Torger Tengs. Årsaken er at foreldrene helt fram til 1. september i år, da mannen som nå er siktet for drapet ble pågrepet, har trodd at det var fetteren som var gjerningsmannen.

– Jeg har ingen problemer med å forstå at Karin og Torger har gått med den oppfatningen, at de trodde det var vår sønn som hadde begått dette drapet. Det har vært en håndfull lensmannsbetjenter som har vært der ute og hjernevasket dem til å opprettholde denne oppfatningen, sier Jakob.

De to familiene bor bare en drøy kilometer ifra hverandre på Karmøy. Da fetteren ble siktet for drapet, ble familien splittet i to.

Dagfinn Torstveit var lensmann på Avaldsnes lensmannskontor da drapet på Birgitte Tengs skjedde i mai 1995.

Det er ingen hemmelighet at både han og flere andre i etterforskningsledelsen i mange år har vært sikre på at politiet gjorde rett da fetteren ble siktet og senere tiltalt for drapet på Birgitte. Senest da Cold case-gruppen til Kripos i 2016 anbefalte å gjenåpne etterforskningen.

– Det er bra at de ser på denne saken med nye øyner en gang til. Ja, vi kan ha oversett et eller annet. Jeg har vondt for tro det, men du vet aldri, sa Torstveit til NRK den gangen

Da mannen, som nå er siktet for drapet, ble pågrepet 1. september, sa Dagfinn Torstveit til NRK at det er en tung bør å bære dersom de tok feil.

I dag sier han at han tar tatt timeout fra saken, og ønsker ikke å kommentere kritikken fra far til fetteren.

Mener bistandsadvokatene har feilinformert

I tillegg til politiet, legger Jakob skylden på familien Tengs sine to bistandsadvokater, Erik Lea og John Christian Elden.

– Ikke minst så har det vært to bistandsadvokater som har feilinformert dem i mange, mange år.

Han mener advokatene burde ha sørget for at foreldrene fikk med seg at fetteren var ute av saken, lenge før pågripelsen av den siktede 1. september i år.

– Karin og Torger burde ha fått noen signaler om at saken ikke er slik som de har trodd tidligere, og de signalene burde ha kommet for flere år siden. Og i hvert fall når Cold case-gruppen i 2016 signaliserte at det var potensial for å oppklare denne saken, sier Jakob.

Torger Tengs ønsker ikke å la seg intervjue om saken. NRK har vært i kontakt med begge bistandsadvokatene til familien.

John Christian Elden har svart i en e-post.

– Det er ikke advokatenes oppgave å forme klientenes meninger. De har vært meget klare på sin oppfatning i denne saken.

Erik Lea sier det samme og sier at han aldri han feilinformert sine klienter slik far til fetteren hevder.

– Karin og Torger fulgte begge rettssakene, og gjorde seg opp sin egen selvstendige mening. Den har de fulgte i alle år fram til 1. september, og nå har de begynt å tvile. Min jobb er å fremme deres meninger, sier Lea.

Både Lea og Elden har representert siktede

Da Karmøy-mannen som er siktet for drapet ble pågrepet, ba han om å få oppnevnt John Christian Elden som forsvarer.

– Det kunne jeg dessverre ikke bistå med, da jeg i denne saken har en aktiv oppnevning og representasjon for foreldrene, skriver Elden.

Samtidig har Elden representert siktede tidligere.

Under Gulating lagmannsrett sin behandling av drapssaken i 1998, leverte den tidligere politisekretæren Grete Strømme en rapport til lagdommer Steinar Trovåg der hun pekte på siktrede som mulig drapsmann.

Det førte til at Elden på vegne av siktede anmeldte Strømme til Det særskilte etterforskningsorganet for politisaker, SEFO, for brudd på taushetsplikten. 51-åringen ble da ifølge Elden tilkjent en erstatning. Elden oppgir å ha fakturert en times arbeid med saken.

Strømme ble for øvrig frikjent da rettssaken kom opp tre år senere.

I mai 1996, ett år etter drapet på Birgitte Tengs, ble Karmøy-mannen pågrepet etter en biljakt. Mannen ble i september samme år dømt til ti måneders fengsel for fem tilfeller av blotting og vold mot offentlig tjenestemann i det han prøvde å kjøre på en politimann under biljakten. Mannens forsvarer var Erik Lea.

At Lea og Elden har representert siktede i andre sammenhenger, mener de to er uproblematisk i forhold til rollen som bistandsadvokater for Tengs-familien.

– De har aldri vært i samme sak, skriver Elden.

– Da jeg var forsvarer i denne saken i 1996, var han ikke inne i Birgitte Tengs-saken. Jeg har tatt opp dette med mine klienter og de synes ikke det er problematisk. Det synes ikke jeg heller, sier Lea.

NRK har kontaktet Norges fremste ekspert på området, professor Geir Woxholth, for å sjekke om Lea eller Elden kan ha noen interessekonflikt eller om de kan ha brutt god advokatskikk. Woxholth er jusprofessor ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken «God advokatskikk».

– Regelen krever at dobbeltrepresentasjonen skjer i samme sak. Ut fra det som fremkommet i saken, kan jeg heller ikke se at det foreligger noe brudd på Regler for god advokatskikk.

Woxholth understreker også at bistandsadvokatene skal representere klientens syn.

– Foreldrene til Birgitte Tengs står selvsagt fritt til fortsatt å være skeptiske til fetteren, det kan de gjøre så lenge de ønsker. De har også ytringsfrihet og dermed mulighet til å gi uttrykk for det. Det er helt ordinært at de bruker den friheten ved å la synspunktene bli formidlet til offentligheten av bistandsadvokat. Dette gjelder selv om det kan medføre forargelse fra enkeltpersoner eller offentlighet.

Etter at intervjuet med Woxholt ble gjort, har det kommet fram at foreldrene til Birgitte Tengs er i sjokk over de nye opplysningene om at tingretten mener det er meget sterk sannsynlighet for at siktede står bak drapet på Birgitte Tengs, og at de føler skyldfølelse overfor fetteren.

Les også:

• Et 25 år langt mareritt
• Minst 20 tips på drapssiktede

Dette vet vi om bevegelsene drapsnatten