Politiet har fått minst 20 tips på Tengs-siktet gjennom 26 år

– Nå når jeg har fått saken på avstand, tenker jeg at det var en rettskrise som ikke var sann. Jeg kan nesten ikke finne ord for å beskrive det, sier tidligere advokat Geir Magne Olsen.

Olsen representerte Grete Strømme på slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet.

NRK har tidligere omtalt Strømmes kamp for å få etterforsket mannen som i dag er siktet for drapet på Birgitte Tengs.

Han ble siktet 3. september i år. Torsdag ble han varetektsfengslet i tolv nye uker.

Hun jobbet tidligere som politisekretær og har i flere år etterforsket Tengs-saken på egen hånd.

I 1996 leverte hun selv en rapport på 22 sider til politiet i Haugesund om mannen som hun mente var en klar moduskandidat.

Politiet mottok rapporten og skal ha sagt til Strømme at den var meget interessant. Noen måneder senere rettet de imidlertid søkelyset mot fetteren til Birgitte Tengs, og Strømme og hennes moduskandidat ble ikke fulgt opp i særlig grad.

– Det er blitt stilt spørsmål om hva som skjedde med rapporten som Grete Strømme skrev. Om det «kokte vekk i kålen» siden man ikke hørte noe mer. sier Olsen.

Politiet var urolige for mannen

Det er også uklart hva som skjedde med 19 andre tips NRK har gått gjennom.

– Jeg var ikke klar over at det var så galt. Jeg visste om noen, men dette er tunge tips. De har kommet over en god periode, og politiet har hatt god anledning til å respondere. Jeg kan ikke skjønne at det har vært godt politiarbeid tidligere i Tengs-saken, sier fetterens far, Jakob til NRK.

I 2002 leverte han to ringpermer på Haugesund politikammer med tips om siktede og andre potensielle gjerningspersoner.

– Jeg fikk til og med en kvittering på at det var mottatt. Men om det var et smørstykke, en blomsterbukett eller to permer, er det ingen som vet i dag. Heldigvis ble det filmet, sier Jakob.

Jakob forklarer også at han en dag i 2002 var på politikammeret i Haugesund for å treffe Thor Buberg. Der var tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen.

Sammen hadde de gått gjennom en del kandidater. Øverst i mappa lå navnet på han som nå er siktet.

– Han er vi urolige for, sa Buberg til meg. Jeg forstår ikke hvorfor de aldri gjorde noe med denne personen, sier han.

Jakob er imidlertid ikke overrasket over at det har kommet såpass mange tips og innspill i saken.

– Politiet ba om tips, og folk ville gjøre sitt for å bidra. Men om de hadde noe, opplevde flere å bli kastet på dør, sier han.

Hvorfor ble mannen sjekket ut?

I juni 1998, samme måned som fetteren hadde blitt strafferettslig frikjent for drapet på Birgitte Tengs, tok Geir Magne Olsen kontakt med politiet om den nå siktede mannen.

Han ville vite hvordan mannen Grete Strømme hadde varslet om, var blitt sjekket ut av saken.

Det var ikke nok.

To dager senere sendte den daværende advokaten et brev til riksadvokaten med en enda sterkere oppfordring om å forklare på hvilket grunnlag mannen var sjekket ut av saken på.

Etterforskningsleder Ståle Finsals vitnemål i rettssaken om mannen som i dag er siktet, ble gitt for lukket rett.

Noen uker senere mottok Olsen følgende svar fra politiet:

Tre uker etter det igjen mottok Olsen svar fra Riksadvokaten, som hadde videresendt anmodning til statsadvokat Harald Grønlien.

Ba om etterforskning av politiet

Etter at Riksadvokaten hadde videresendt brevet fra Olsen til statsadvokat Grønlien, besvarte han dette. Han avslutter sitt svar med:

«Det fastholdes at det ut fra de foreliggende opplysninger ikke er grunnlag for ny etterforskning».

Etter noen brev frem og tilbake til Det særskilte etterforskningsorgan (Sefo), som er forløperen til Spesialenheten, og riksadvokaten, konkluderte statsadvokat Harald Grønlien med at rapporten fra Strømme ikke la grunnlag for ny etterforskning-

Anmeldte politifolk

Parallelt med at brevene gikk frem og tilbake mellom Olsen og de nevnte organer, anmeldte Grete Strømme også saken til Sefo og byrettsdommer Yngve Svendsen. Det gjorde hun i september 1998.

Hun skrev at hun satt igjen med sterk misnøye over politiets arbeid i saken. Hun viste til rapporten hun hadde gitt til politiet, samt et annet tips.

I oktober 1996 hadde hun funnet et armlene fra en bildør rett ved åstedet der Birgitte Tengs ble funnet drept.

På grunn av et utstikk av metall på dette armlenet, spurte Strømme seg om dette kunne ha noe med drapet å gjøre, sågar være drapsvåpenet.

Armlenet var fra en Audi 100 fra 70-tallet.

I 1998 ble armlenet grundig sjekket etter flere oppfordringer fra Strømme.

En professor ved landbrukshøgskolen mente at armlenet hadde ligget ute i to vekstsesonger, noe som samsvarte med tidspunktet Birgitte Tengs ble drept.

Kripos og Veritas kom derimot frem til at rusten på armlenet tydet på at det hadde ligget ute mye lenger enn det.

Det hele endte med at armlenet ikke fikk noen særlig betydning i etterforskningen.

Strømme reagerte imidlertid på at utstikket på armlenet hadde blitt bøyd mens politiet hadde hatt det.

Ber om gransking

Strømme mente ettersom utstikket på armlenet hadde blitt bøyd før undersøkelsene av det, bygget rapportene som kom på feil forutsetninger.

I avhør med Sefo mente hun at dette kunne ha blitt gjort med vilje for å skjule feilene Kripos hadde gjort. Det kunne svekke saken de ville kjøre mot fetteren.

Hun var klar på at skadene på Birgitte Tengs tydet på at armlenet kunne være drapsvåpenet.

Sefo gjorde Strømme oppmerksom på at det var meget alvorlige anklaget hun kom med.

Sefo henla saken med begrunnelse om det ikke forelå noe straffbart i mai 2002. Saken ble videre vurdert av statsadvokaten i Agder, som også kom frem til at henleggelse var riktig fordi det kunne ikke bevises at noen av dem som var anmeldt, hadde tuklet med armlenet.

Det kunne være korrosjonen som gjorde at armlenet var særlig sårbart, og endringene kunne ha skjedd under transport.

– Da kom dette til veis ende. Da hadde man prøvd helt til topps. På ett eller annet tidspunkt bør det settes ned en uavhengig gransking av hva som har skjedd. Det må ha vært en bred enighet om å ikke undersøke denne saken nærmere, sier Olsen.

Jakob mener hele saken er en eneste stor politiskandale.

– At riksadvokaten, som skal være påtalemyndighetens øverste leder, aldri har grepet inn er uvirkelig. Det er veldig vanskelig å svelge, mener han.

Har blitt fulgt opp av riksadvokaten

NRK har ikke kommet i kontakt med statsadvokat Harald Grønlien om saken. Førstestatsadvokat i Rogaland, Asbjørn Eritsland sier følgende:

– Mannen har status som siktet i saken. Det er en sak under fortsatt etterforskning. Nå må politiet få gjøre de etterforskningsskritt som gjenstår i samarbeid med statsadvokaten og riksadvokaten. Jeg har ingen ytterligere kommentarer utover det.

Riksadvokaten sier til NRK at de ikke uttaler seg om løpende, konkrete saker.

Likevel forklarer de at Tengs-saken har vært fulgt opp ved Riksadvokatembetet på ulike måter over mange år.

– Det var denne saken som var den direkte bakgrunnen for et viktig etterforskningsrundskriv i 1999. Der ble det gitt føringer om protokollering av avhør og bruk av såkalte 0-dokumenter, skriver Riksadvokaten i en e-post til NRK.

De påpeker også at de har tatt videre initiativ til et seminar om etterforskning av drapssaker med ukjent gjerningsmann.

Samtidig ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere slike saker.

– Det har også vært tatt andre initiativer i kjølvannet av Birgitte Tengs-saken, herunder med tanke på å sikre lydopptak av avhør og senere opptak med lyd og bilde – som i dag er hovedregelen, skriver Riksadvokaten.