– Politiet mener nå at bevisene er styrket. Vi har i dag sendt begjæring til Sør-Rogaland tingrett der vi ber om at mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs, varetektsfengsles i 12 nye uker, sier politiadvokat Fredrik Martin Soma i en pressemelding.
Politiet ber om varetektsfengsling i tolv nye uker med hjemmel i straffeprosesslovens paragraf 172 a.
Det betyr at politiet mener bevisene i saken i særlig grad styrker mistanken.
Paragrafen blir brukt når en person mistenkes for et lovbrudd som kan medføre straff av fengsel i ti år eller mer.
Nekter fortsatt straffskyld
Ifølge mannens forsvarer, Stian Kristensen, har politiet ventet lenge på svar på ytterligere DNA-undersøkelser. Disse har de nå fått.
– Det er dette som danner bakgrunnen for at de nå ber om tolv uker, sier Kristensen.
Han poengterer at standpunktet til klienten er uendret.
– Han sier han er uskyldig i dette. Samtidig må vi bruke tid på å gå gjennom det materialet vi nå har fått, sier Kristensen.
Tidligere har siktede blitt varetektsfengslet fire uker av gangen på bakgrunn av paragraf 171 i straffeprosessloven.
Den siktede har da blitt varetektsfengslet som følge av bevisforspillelsesfare.
Juss-ekspert: – Særlig sterk mistanke
Paragraf 172 blir ifølge førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Stavanger (UiS), Ola Johan Settem, ofte brukt når det som er gjort er såpass alvorlig at det vil virke forstyrrende for samfunnet at den siktede går fri fren til endelig dom er avsagt.
– For å kunne varetektsfengsle på bakgrunn av paragraf 171 kreves kun skjellig grunn til å mistanke. Men for å kunne fengsle med bakgrunn i paragraf 172, kreves det særlig sterk mistanke. Da skal det være meget sannsynlig at vedkommende er skyldig, sier han.
Å varetektsfengsle i tolv uker i motsetning til fire er ifølge Settem ganske vanlig når det kommer til paragraf 172-fengsling.
– Politiet ser nok for seg at de vil fortsette den fengslingen frem til dom foreligger. Da er det ikke vits i å komme tilbake hver fjerde uke, sier Settem.
Gjort nye avhør
Politiet forklarer at det i denne perioden er avhørt rundt 75 vitner. Politiet har i tillegg gjort flere avhør av siktede, og det er jobbet med DNA-bevisene i saken.
Dette innebærer også, som tidligere kjent, nye DNA-undersøkelser. Slik etterforskningen står i dag, er det ikke lenger bevisforspillelsesfare i saken.
En løslatelse vil skape utrygghet
Men politiet mener at en løslatelse nå vil støte allmennhetens rettsfølelse og kunne skape utrygghet i befolkningen.
Siktede i Tengs-saken ble avhørt på nytt onsdag. Der ble han gjort kjent med utviklingen i saken.
– Av respekt for prosessen ønsker ikke politiet å gå inn i detaljene omkring begjæringen før denne er behandlet av retten. Vi kan imidlertid opplyse at begrunnelsen for begjæringen er nært knyttet til DNA-undersøkelsene i saken, sier Soma ifølge pressemeldingen.
LES OGSÅ: