Har hemmeligstemplet dokumenter i flere år

I en årrekke har Stavanger kommune hemmeligstemplet notater om friområdeprosjektet i kommunen. Det har kommunen ikke adgang til, sier professor.

Dokumenter

Dette er bare noen av en rekke notater som er hemmeligstemplet og behandlet av et lite knippe politikere de senere årene.

NRKs gjennomgang av en rekke notater som ble hemmeligstemplet i perioden 2008-2013 i forbindelse med forhandlingsutvalgets behandling av friområdeprosjektet, viser at de aller fleste dokumentene er unndratt fra offentlighet med henvisning til offentlighetslovens paragrafer 14 og 23.

Kommunen har dels brukt som begrunnelse for å hemmeligholde dokumentene at de er interne arbeidsdokumenter eller av hensyn til egen forhandlingsposisjon.

I de fleste tilfellene dreier det seg om rene orienteringsnotater.

Praksisen med å hemmeligstemple notatene og også referatene fra møtene hvor forhandlingsutvalget har behandlet friområdeprosjektet og erverv av tomter bak lukkede dører er i strid med offentlighetsloven, sier professor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt. Han er Norges fremste ekspert på offentlighetsloven.

Video Lysløyper i gråsona for loven.

Professor Jan Fridthjof Bernt.

Foto: Nyhetsspiller

Ikke holdbart

-Kommunens begrunnelse er ikke holdbar. Det man kan ha adgang til er å fjerne eller sladde akkurat de opplysningene i et dokument som sier noe om kommunes forhandlingsposisjon og undra akkurat de opplysningene fra dokumentet, sier Bernt.


De hemmeligstemplede notatene er lagt frem for et lite knippe av byens ledende politikere som også har vært friområdeprosjektets styringsgruppe.
Notatene har form som rene statusrapporter og orienteringer om fremdrift i forhandlinger med grunneiere. Notatene har igjen vært grunnlag for de føringene politikerne har gitt til administrasjonen om videre forhandlinger, spørsmål om ekspropriasjon og erverv av private tomter.

Vurderinger

Det er friområdeprosjektets og administrasjonens egen vurdering av både grunneiere og dialogen med dem som omtales i notatene. Grunneierne selv har ikke hatt innsyn i disse vurderingene og har dermed heller ikke kunnet påvirke og eller eventuelt imøtegå vurderingene som er gjort.
Innsyn har heller ikke det store flertallet av de folkevalgte i bystyret – kommunens øverste organ - hatt.

NRK har tidligere bedt om innsyn i og nå fått utlevert samtlige dokumenter som berører friområdeprosjektet og som er behandlet i forhandlingsutvalget fra 2008 og frem til i dag.

Det dreier seg om en rekke notater som er lagt fram av rådmannen. Svært mange av dem er unndratt fra offentlighet med henvisning til paragraf 14 og 23 i offentlighetsloven..

Er offentlige


Tidligere kommuneadvokat Tor Plathe har tidligere uttalt til NRK at det ikke har vært grunnlag for å hemmeligstemple dokumentene fordi behandlingen i liten grad har dreid seg om pris, men om erverv, ekspropriasjon eller spørsmål om eie eller leie privat grunn.

Tor Plathe

Tidligere kommuneadvokat Tor Plathe.

Foto: Ståle Frafjord / NRK


Jan Fridthjof Bernt sier at man ikke kan unndra slike dokumenter med henvisning til at det er arbeidsinterne dokument – slik kommunen har gjort.

-Utgangspunktet er at alle dokumenter som sendes til et slikt utvalg og som utgjør en del av grunnlaget for saksbehandlingen der, er offentlige når de oversendes, sier Bernt.

Enkeltopplysninger


Han viser til at interne dokumenter fra kommunens administrasjon mister normalt sin interne karakter når de oversendes til et folkevalgt utvalg.

-Det eneste man sitter igjen med er mulighet for å unndra enkeltopplysninger i disse dokumentene dersom de er av en karakter som tilsier at de kan unndras av hensyn til spesialregler i offentlighetsloven. Det kan være fordi opplysningene er underlagt taushetsplikt, sier Bernt.

Bernt viser til at de i noen tilfeller også kan være et visst grunnlag for å unndra konkrete opplysninger – ikke dokumenter – med henvisning til forhandlinger man er i gang med og hvor man trenger å skjule sine forhandlingsposisjoner til saken er ferdig behandlet.

Status

NRKs gjennomgang av de hemmeligstemplede dokumentene viser er at de i svært høy grad dreier seg om status i forhandlinger med en eller flere grunneiere, mandat til å gjennomføre forhandlinger, om å ta initiativ overfor fylkesmannen, foreslå ekspropriasjon, vurderinger av grunneiernes ønske om å inngå frivillige avtaler osv.

Forhandlingsutvalget har bestått i en årrekke. Frem til i fjor besto det av fem-seks sentrale politiker. I dag utgjør utvalget ti folkevalgte. Utvalgets oppgave er å gi styringssignal og retningslinjer for rådmannens arbeid, men har ingen avgjørelsesmyndighet.

Boganeset

Boganeset er et av de områdene der forhandlingsutvalget har behandlet erverv av private eiendommer i lukkede møter.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

Endring

Møtene har de siste årene vært åpnet i langt større grad. Det skjedde dels etter påtrykk fra politikere, dels fra media og dels etter en revisjonsrapport i 2009.

-Endringen av praksis kom som en direkte konsekvens av en forvaltningsrevisjon Rogaland Revisjon utførte av Forhandlingsutvalget for noen år tilbake – og hvor bystyret ønsket større åpenhet. For vår del er det imidlertid et viktig poeng at det ved forvaltningsrevisjonen ikke fremkom noen kritikk ift de saker som hadde vært drøftet i utvalget de siste ti år, sier kommunaldirektør for yyutvikling, Leidulf Skjørestad.

Men fortsatt er en rekke dokumenter unndratt fra offentlighet. Skjørestad sier likevel at utvalget nå praktiserer både meroffentlighet og møteoffentlighet.

Forhandlingsutvalget

Forhandlingsutvalget i Stavanger består av et lite knippe politikere. En rekke notater og referater knyttet til friområdeprosjektet har vært hemmeligstemplet og behandlet bak lukkede dører.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

Unnta


Han viser til et notat fra desember i fjor fra rådmannen om hvordan meroffentlighet, dokumentinnsyn og møteoffentlighet skal praktiseres i forhandlingsutvalget. Der heter det blant annet at sakslister og innkallinger skal være offentlige, at rådmannen praktiserer meroffentlighet, at referatene fra møtene er offentlige når ordføreren har godkjent dem – blant annet.

I et av de ni punktene heter det:

«Rådmannen vil som før unnta en del dokumenter offentlig med hjemmel i offentlighetsloven i de saker hvor det foreligger et reelt og saklig behov for å nekte innsyn».

Ikke greit

Det er langt fra greit, mener professor Jan Fridthjof Bernt. Kommunen kan ikke unndra hele dokumenter.

Bernt sier også at forhandlingsutvalgets reglement – som ble vedtatt så sent som i april i fjor – er i strid med kommuneloven. I reglementet heter det blant annet at utvalgets møter skal være lukket. Selv om mange av forhandlingsutvalgets saker behandles for åpne dører, er likevel reglementet i strid med kommuneloven, sier Bernt.