Rogaland revisjon: – En ensidig opplisting av fordeler med å eie og ulemper med å leie

NRK har i en omfattende serie om prosjektet belyst en rekke av disse også tatt for seg en rekke av disse spørsmålene.

Forholdet mellom det å eie eller leie friområdene, spørsmål knyttet til eiendomsrett, den politiske behandlingen, prosjektets økonomi, vedlikehold av områdene og forholdet mellom administrasjon som utfører og politikerne som vedtar blir behørig omtalt og vurdert i rapporten.

• LES OGSÅ: – Vi skal finne ut om en har skilt mellom Jørgen Hattemaker og de andre | Stavangers turstier kan ende i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg | Slakter kommunens behandlig av grunneiere | Mener friområdeprosjektet er et politisk spill | Kraftig reaksjon på granskningsrapport

Et av de mest sentrale spørsmålene har vært hvorfor ikke kommunen kan leie områdene av grunneierne i stedet for å erverve og ekspropriere. Det ville etter svært mange grunneieres mening ført til langt mindre konflikter.

Spørsmålet ble reist av partiet Venstre for få år siden. Flertallet i formannskapet sa imidlertid nei og støttet administrasjonens forslag om å eie.

Om dette forholdet skriver Rogaland revisjon i rapporten:

«Formannskapet behandlet den 15.11.2007 det prinsipielle spørsmålet om eie eller leie for friområdene. Rådmannen fikk bred politisk støtte til sin anbefaling om at kommunens mål om kjøp av friarealer skal ligge fast. Det ble på møtet fremmet forslag om at man i spesielle tilfeller skal kunne vurdere leie. Forslaget ble nedstemt. Saken er for øvrig etter vår vurdering en ensidig opplisting av fordeler med å eie og ulemper med å leie. Når man tar opp en slik sak til prinsipiell vurdering, ville man kanskje forventet en mer nyansert tilnærming, bl.a. ved at man også drøftet de problematiske sidene ved å gripe inn i den private eiendomsretten.»

Vedlikehold

Spørsmålet om eie eller leie har også vært sentral i forhold til kommunens evne og mulighet til å vedlike eiendommene som er ervervet. Om dette sier rapporten blant annet:

«Park og vei har gjennom de mange grunnervervene fått tilført større arealer, mens ressursene til drift og vedlikehold ikke har økt tilsvarende. Det er vår vurdering at denne opparbeidelsesfasen, inklusive drift og vedlikehold av nyervervede områder, er viet mindre oppmerksomhet enn de to andre fasene omtalt over. Det har igjen betydning for hvordan grunneierne opplever kommunens skjøtsel av de ervervede eiendommene, og det er med på å skape usikkerhet om hva kommunen vil bruke friområdene til i framtida. Som rapporten senere vil vise, har det for en del grunneiere vært uforståelig at kommunen må erverve grunnen, når de mener de har skjøttet omområdet i samsvar med reguleringsbestemmelsene.»

Orientert

Rapporten drøfter også forholdet mellom administrasjonen og politikerne og i hvilken grad ledende politikere i forhandlingsutvalget har vært godt nok orientert.

«Ut fra intervjuer og dokumenter til politiske utvalg er det vår vurdering at de folkevalgte i all hovedsak har fått tilstrekkelig informasjon om Friområdeprosjektets retning og framdrift. Flertallet har foretatt prinsipielle veivalg i prosjektet, og har vedtatt reguleringsplaner og i noen tilfeller ekspropriasjoner. Det er reist spørsmål om de folkevalgte har vært (for) avhengige av informasjon fra Friområdeprosjektet og den administrative ledelsen i berørte avdelinger. De folkevalgte har imidlertid fått tilgang på høringsuttalelser fra berørte grunneiere i reguleringsplanarbeider, og de har behandlet klagesaker fra grunneiere også i forbindelse med ekspropriasjonsvedtak.»

Forslag

En rekke grunneiere NRK har vært i kontakt med i forbindelse med vår omtale av friområdeprosjektet, har ment at kommunen var lite lydhør for deres egne forslag til løsninger i forbindelse med erverv av eiendom. Om det sier rapporten blant annet:

«Det er etter dette vår vurdering at det i en viss utstrekning må aksepteres at enkeltinteresser blir tatt hensyn til i reguleringsfasen, og også at det i en etterfølgende forhandlingsfase er akseptabelt å klargjøre at ekspropriasjon er et alternativ. Det vil imidlertid være rom for å hensynta individuelle ønsker fra den enkelte grunneier, så lenge man holder seg innenfor rammene i reguleringsplanen, og grunnleggende likhetshensyn grunneierne imellom samtidig blir ivaretatt.»

Økonomi

NRK har også omtalt økonomien i prosjektet og fortalte blant annet hvor store beløp som er brukt på erverv av eiendommer og bygging. Her sier revisjonen blant annet:

«Det er betydelig variasjon i hvor store ervervskostnadene har vært sammenlignet med opparbeidelseskostnadene. Ved utbygging av turvei langs dobbeltsporet har utgiftene til erverv vært ca. 5 mill. kr, mens utgiftene til opparbeidelse har vært rundt 90 mill. kr. Ved Boganes har situasjonen vært motsatt i og med at ervervene har kostet ca. 22 mill. kr, mens opparbeidelsen av området (inkl. riving av hytter) har kommet på rundt 11,5 mill. kr. På Lundsneset har kostnaden til grunnerverv vært ca. 35 mill. kr, mens opparbeidelsen vil ligge rundt 10 mill. kr. Advokatutgiftene i dette området har vært ca. 3 mill. kr.»

Frivillighet

NRKs omtale av prosessen i friområdeprosjektet tok utgangspunkt i kommunens statusrapport som ble lagt frem for tre uker siden. I den rapporten heter det at de fleste eiendommene er ervervet gjennom frivillig avtale med grunneierne. Rogaland revisjonskriver:

«Her må vi også peke på at det i konfliktsammenheng i disse sakene ikke er et klart skille mellom frivillige avtaler og ekspropriasjon. Når kommunen har regulert til friområde og har et formelt grunnlag til å ekspropriere ut fra, vil flere grunneiere inngå avtaler, fordi de anser det slik at kommunen vil vinne fram uansett. De vil likevel ikke betrakte dette som frivillighet, men som en pragmatisk tilnærming til noe de egentlig ikke ønsker.»