I romanen David Copperfield - som på mange måter forteller om Dickens eget liv - må lille David vaske brennevinsflasker, klebe etiketter og stable flaskene i kasser for salg.
Verkstedlokalene ligger nede ved Themsen i et av Londons tristeste strøk. I takt med tidevannet strømmer rottene inn i huset. Her er kaldt og rått.
Mister sosialt fotfeste
 |
| Mr. Micawber og David spilt av Bob Hoskins og Daniel Radcliffe. Foto: BBC |
Vi følger lille David fra han blir født inn i en relativt velstående middelklassefamilie til han som voksen gifter seg med en klok og ansvarsbevisst kvinne.
Faren dør før David blir født. Moren skaffer ham en brutal og iskald stefar som pisker ham. Da David til gjengjeld biter stefaren i hånden, bærer det avsted til en fattigslig og like brutal internatskole.
Så dør moren, og David blir sendt på fabrikkarbeid. Livet er uutholdelig. Han tar landeveien fatt. Fillete og sulten finner han til slutt fram til en bortimot ukjent tante i Dover. Der blir lykken er gjenopprettet, han har fått tilbake sin sosiale stilling, men livsveien videre er på ingen måte enkel.
De underligste typer
 |
| Davids stefar Mr. Murdstone spilt av Trevor Eve. Foto: BBC |
Dickens er berømt for typegalleriet sitt. Personene er ofte både komiske og karikerte. Men stilen fengsler. Samtidig som Dickens får oss til å humre, føler vi sympati med stakkaren og medynk med narren.
Den brutale stefaren Mr. Murdstone er den onde selv. Barnepiken Peggotty er enkel og tykk. Det er hun som gjennom varme og kjærlighet hjelper lille David til å overleve i hjemmet. Når hun gir ham en ordentlig klem, spretter knappene fra den omfangsrike kroppen hennes.
Evig fattig, evig optimist
- I am sure something will turn up, gjentar stadig den ulykksalige Mr. Micawber.
Han og familien lever enkelt, men savner likevel alltid inntekter. Mr. Micawber - etter modell av Dickens egen far som gikk konkurs - blir Davids trofaste venn, og er den som til sist redder en rekke mennesker fra bedrageriene til den krypende, falske kontoristen Uriah Heep.
Gjeldsfengslet
Før bokens ”happy ending” har imidlertid Mr. Micawber med kone og barn i en periode måttet ta opphold i gjeldsfengslet.
Dette var en eiendommelig britisk institusjon hvor den gjeldsbundne ble sittende helt til venner eller familie betalte det han skyldte. Kom det ikke hjelp, ble han sittende på ubestemt tid.
Gjeldsfengslet var et av attenhundretallets ynkelige steder, forbundet med bunnløs skam for dem som havnet der.
En million arbeidsslaver
Med Charles Dickens og et par andre forfattere trer fabrikkbyenes helvete inn i engelsk litteratur på 1840- og 50-tallet. Boken "David Copperfield" er bare én av flere bøker hvor Dickens lar leserne møte de fattige, de nødlidende, og også tilbakestående og psykotiske personer. Alle blir direkte eller indirekte fremstilt med sympati.
Og det er nok å ta av. Arbeiderbefolkningen utgjør etter hvert titalls millioner mennesker. Men de faller likevel utenfor når tidens politikere og økonomiske teoretikere forsvarer ”Nyttefilosofien” (Utilitarianism). Her er målet størst mulig lykke for flest mulige, men målet gjelder altså ikke for arbeiderklassen.
Staten skal ikke gripe inn eller styre (laissez faire). Så må enhver sørge for å bli sin egen lykkes smed. Viktoriatidens individualisme var jernhard.
Industrialiseringen – nytt og ukjent
Her er det viktig å nevne at verden aldri tidligere hadde sett en tilsvarende form for industrialisering. Lenge fantes det ikke noen konstruert tankesystem som kunne takle utviklingen. Ei heller hadde folk tidligere sett en så omfattende blomstrende handel, kolonialisering i ”nye ” verdensdeler og økning i velstand for svært, svært mange mennesker.
Et trekk ved Nyttefilosofien var at den ville kvantifisere alt, for eksempel både nytte og smerte. Her kommer Dickens inn og viser at også arbeiderne har krav på å få oppleve fantasi, ha fritid osv. De er ikke bare en vare, slik mange hevdet.
Reaksjonene må komme
Gradvis kommer reformene som begrenser blant annet barnearbeid og kvinnearbeid. Likevel er forholdene lenge groteske. Først mot slutten av århundret ser vi et paradigmeskifte med en mer sosialistisk preget tankegang om arbeidernes rettigheter.
Men, selv om Dickens svar på problemene begrenses til veldedighet, charity, bidrar både "David Copperfield" og andre av hans romaner, bl.a. "Hard Times", "Bleak House" til sterkere bevisstgjøring. For alle samfunnslag, ikke minst de øvre, leste Dickens med stor iver.
Totalt sett er Charles Dickens fabelaktige skaperevne bare forbigått av Shakespeare innen engelsk litteratur.
Av Elisabet Steiro
Sånn er livet, NRK P2, 7.1.2002
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
