Hopp til innhold

Halve regjeringen deler ansvaret for å takle våtere vær

Vannbransjen krever at regjeringen peker på én ansvarlig – ikke ni.

Store vannmengder skapte flere oversvømmelser

Store vannmengder etter et voldsomt regnvær skapte flere oversvømmelser i Bergen for ett år siden.

Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpix

– Ingen tar ansvar for helheten. Det gjør det vanskelig å takle værendringene vi ser, sier direktør Thomas Breen i interesseorganisasjonen Norsk Vann, som eies av blant annet 365 norske kommuner.

Der sommeren 2018 var preget av ekstremtørke, har 2019 så langt handlet mye om vann.

Christine Halvorsen opplevde store vannskader på huset i Hvaler.

Innbyggerne på Hvaler i Østfold våknet opp til store vannmengder etter styrtregn natt til 1. september.

Foto: Privat

I Jølster ble 150 mennesker evakuert i sommer etter at kraftig regn utløste flere jordras. Tidligere i høst førte styrtregn i Fredrikstad og Oslo til skader for en kvart milliard på én uke. Forrige helg ledet kraftig regnvær til flom og ras en rekke steder i landet.

Nå mener vannbransjen at lovverket ikke er tilpasset et Norge med stadig våtere vær.

– Pulverisert ansvar

Ifølge Norsk Vann er det nemlig minst 40 lover og forskrifter fordelt på ni departementer som regulerer vannbransjen. Det gjør at ansvaret blir pulverisert, mener Breen, og sier at det haster å samle dette i én felles lovregulering – en såkalt sektorlov.

I 2014 oppnevnte regjeringen Overvannsutvalget som skulle tydeliggjøre hvem som skulle ha ansvar for skader i byer og tettsteder som følge av at avløpssystemene ikke klarte å ta unna store mengder regn.

– Det er viktig å forenkle regelverket og la noen få et mer helhetlig ansvar. Det gjelder både nasjonalt og lokalt, sier advokat Helge Skaaraas, som ledet utvalget.

Thomas Breen

Direktør Thomas Breen i Norsk Vann vil samle lover og forskrifter for vannbransjen i en sektorlov.

Foto: Hedmark fylkeskommune

Ifølge rapporten vil skadekostnadene fra overvann kunne komme opp i 100 milliarder kroner i løpet av de neste 40 årene hvis ingenting blir gjort. Norsk Vann mener regninga uansett havner hos folk flest.

– Enten i form av økt forsikringsgebyr eller at kommunene må kutte i andre deler av tjenesteproduksjonen, sier direktør Thomas Breen.

Vet ikke hvem han skal kontakte

Overvannsutvalget la fram sine anbefalinger i 2015 og Stortinget vedtok en utredelse av sektorlov i 2017. Men arbeidet i regjeringen går for sakte, mener stortingspolitiker Ole André Myhrvold (Sp) fra Østfold.

– Det er et veldig uoversiktelig bilde. Jeg vet ikke hvem jeg skal henvende meg til for å få fortgang i saken heller, sier han.

Kraftig regnvær

InfraRisk-prosjektet til NGI konkluderte i 2013 med at det har blitt flere moderate til kraftige nedbørshendelser de fleste steder i landet de siste 50 årene.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Han mener det haster med å peke et departement som har et overordnet ansvar.

– Det er ikke så viktig hvilket departement som får ansvaret, så lenge det er én statsråd som kan sørge for at dette blir prioritert i lovarbeidet og når regjeringen lager budsjett, sier Myhrvold.

– Vi følger opp saken

NRK har bedt Kommunal- og moderniseringsdepartemenetet om en kommentar. Der ble vi sendt videre til Helse- og omsorgsdepartementet, som igjen sendte oss videre til Klima- og miljødepartementet.

Statssekretær Atle Hamar (V) sier at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.

– Grunnen til at det tar tid er at arbeidet med Overvannutvalgets anbefalinger er stort og komplisert. Klima- og miljødepartementet jobber nå med å følge opp saken, sier han.

Atle Hamar ras Jølster

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet besøkte i sommer Jølster i forbindelse med evakueringen etter jordras.

Foto: Linda Olin Reite / NRK