Rekordmange ungdommer tente på sin egen barnevernsbolig

– Jeg tente på fordi jeg ikke så noen annen utvei. Jeg var desperat og følte meg urettferdig behandlet, sier «Emilie».

Hun har en lang historie med barnevernet. 18-åringen heter egentlig noe annet, men NRK har valgt å anonymisere henne.

For litt under to år siden satt hun fyr på sin egen barnevernsbolig.

– Det er noe jeg aldri kommer til å gjøre igjen, sier hun.

Barnevernet har vært en del av livet hennes så lenge hun kan huske. Hun har bodd på åtte ulike institusjoner i Sør-Norge.

På sosiale medier ligger det ute flere videoer hvor unge setter fyr på boliger.

– Mange tenner på fordi de vil tøffe seg. Det er de som er yngst som legger ut sånne videoer. De vil vekk fra institusjonen, sier «Emilie».

Myndighetene bekymret

I fjor tente en 17-åring på sin egen barnevernsbolig i Tønsberg. Nå er han blitt 18 år og i midten av mars ble han dømt til tvunget psykisk helsevern for brannen.

– Resultatet i dommen er jeg enig i, fordi han er psykisk syk. Men hadde apparatet rundt ham vært bedre, hadde dette kanskje vært unngått, sier guttens forsvarer Harald Otterstad.

De som styrer sikkerheten i norske barnevernsboliger sliter med å forstå hvorfor unge mennesker tar skrittet med å tenne på boligene.

– Arbeidet med brannsikkerhet i barnevernsinstitusjon viser at brann som følge av ildspåsettelse er blitt et omfattende problem, står det i en fersk rapport.

NRK har fått innsyn i rapporten fra Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).

Grafen over viser den brutale økningen i antall branner påsatt av unge beboere sammenlignet med 2020. Da var det «kun» 29 branner.

– Det er riktig og viktig at dette blir tatt tak i. Ildspåsettelser er alltid vanskelig å forebygge, sier Anders Leonhard Blakseth.

Han er sjefingeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De har aldri opplevd lignende.

– Det at barnevernet og Bufdir er bekymret, er en bekymring vi også tar med oss. Nå skal vi bistå med å formidle risikobildet til kommunene.

Oversikten viser at 34 av brannene i fjor startet på det private rommet eller på badet i boligene.

«Skal ha lovet bort dusør»

I desember sendte Barne- og familiedirektoratet en e-post til alle som jobber i barnevernet. Der uttrykker politiet en bekymring knyttet til sosiale medier og smitteeffekt.

«Der skal det blitt lovet bort dusør til de som klarer å tenne på/gjøre store skader på institusjoner. Det skal være målsetting å skape mest mulig skade», står det i e-posten NRK har fått innsyn i.

– Vi er kjent med det, men vi har ikke hele svaret på hvordan vi kan jobbe for å forebygge og hindre dette. Det er et arbeid vi fortsetter med, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Hun erkjenner at ansatte i barnevernstjenesten trenger mer informasjon om sosiale medier, og at arbeidet frem til i dag ikke har vært godt nok.

– Tallene fra 2021 er veldig skremmende. Det er i gjennomsnitt en brann i uka, og det skal ikke skje, sier Toppe.

– Er du overrasket over at barnevernet har vært såpass dårlig drevet?

– Jeg er glad for at arbeidet med brannsikkerhet nå intensiveres.

Fire akutte grep

Norske myndigheter mener det haster med tiltak for å hindre branner i barnevernsboliger. Dette er forslag de mener umiddelbart må på plass:

• Daglige risikovurderinger
• Bedre opplæring om brannsikkerhet
• Bedre systemer for å registrere avvik som dukker opp
• Ber om våkne nattevakter

Barne- og familieministeren omtaler utviklingen som «galt på alle mulige måter».

– Jeg mener det er uholdbart at det skal være så stor brannrisiko på en institusjon der staten har ansvaret for barn. Jeg vil ikke at barn skal havne i fengsel for mordbrann-paragrafen, sier hun.