– Det er flere barn og unge i behandling nå enn noen gang før, sier Ragnhild Tranøy.
Pandemien har påvirket folkehelsen, og det merker sykehusene godt. Antall henvendelser på barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser har skutt i været.
– De unge pasientene våre har rukket å bli ganske dårlig i en ganske ung alder. De er sykere og yngre enn før, sier Tranøy.
Hun er avdelingssjef for barne- og ungdomspsykiatrien på Sykehuset Østfold. Det de opplever nå er verre enn før.
– Dette er utfordrende saker for hjelpeapparatet, og ikke minst for familiene. Man kan ikke la være å bli påvirket av det. Jeg kan ikke se for meg den lidelsen.
Avdelingssjefen sier de enn så lenge klarer å gi et forsvarlig tilbud til de som trenger behandling.
– Men vi er hele tiden er forberedt på at vi må justere tilbud og flytte på ressurser.
Bekymret
Tallene fra Sykehuset Østfold er tydelige:
- Totalt 70 pasienter får nå behandling for spiseforstyrrelse
- Barn ned i 10-årsalder er i behandling i avdelingen
- Sammenlignet med 2019 var det 59 prosent flere unge mennesker til behandling for en eller annen form for spiseforstyrrelser i 2021
– Vår opplevelse er at det er veldig mange flere henvisninger enn før, sier Ragnhild Tranøy ved sykehuset Østfold.
Foto: Rahand Bazaz / NRK– Vår opplevelse er at det er mange flere henvisninger enn før. De som har hatt det tøft, har fått det verre. Det er også flere komplekse saker nå, sier Tranøy.
Det preger de ansatte.
– Det er hele tiden pasienter som står og venter på vei inn til oss. Det preger behandlerne våre som har et stort ønske om å hjelpe, men som opplever at tiden ikke strekker til, sier Tranøy.
NRK forklarer
Hva er spiseforstyrrelse?
Spiseforstyrrelse er en betegnelse på flere lidelser der tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten.
Det finnes i dag minst tre ulike spiseforstyrrelser.
Anoreksi/spisevegring
En person med denne typen spiseforstyrrelse vil nekte å spise, eller spise svært lite. Dette for å sikre at kroppsvekten er normal.
Personen vil også ha en sterk frykt for å legge på seg, selv ved undervekt.
Han eller hun får følelse av at egen kroppstørrelse og form ikke passer med det som egentlig er realiteten.
Bulimi/overspising
Personen spiser mer mat enn hva som regnes som naturlig, og en har en følelse av mangel på kontroll over matinntaket
Personen vil deretter gjøre andre ting for å hindre vektøkning. Som for eksempel frivillig oppkast, periodevis faste eller overdreven trening.
Bulimikere er som oftest normalvektige.
Overspisingslidelse
Denne formen er av mange ansett som den mest vanlige.
Personen får i seg store mengder mat, overspiser, er uten kontroll over matinntaket og kaster ikke opp (som ved bulimi).
Lidelsen kan dermed føre til betydelig vektøkning.
Sykelig overspising forekommer hos en til to prosent av befolkningen.
Blir kontaktet av unge barn
At de som tar kontakt har blitt yngre, bekreftes av Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo). Organisasjonene har merket en drastisk økning i antall folk som tar kontakt.
Hver måned får de rundt 500 henvendelser.
– Det som bekymrer oss mest er at det er snakk om veldig alvorlige situasjoner, hvor man må blande inn andre instanser som politi, barnevernet og ambulanse, sier Rooy Rodriguez Ramirez, nestleder i Spisfo.
Barn ned til syvårsalderen har tatt kontakt med dem. Isolasjon, usikkerhet og tap er stikkordene.
– Vi har ikke kapasitet til å svare alle samme dag lenger, vi er ikke nok folk. Nå tar det to til fem dager på å få svar på e-post eller bli oppringt.
– Flere alvorlige tilfeller
Situasjonen er kritisk flere steder i landet, melder avdelingsledere i barne- og ungdomspsykiatrien.
– Vi har en ganske stor økning. Før var de kanskje i gjennomsnitt rundt 16 år, nå er pasientene nede i 12-årsalderen, sier Daniel Mørch, avdelingsleder ved Nordlandssykehuset.
Daniel Mørch, avdelingsleder Nordlandssykehuset
Foto: PrivatHos dem er det dedikerte «spiseteam» som jobber med spiseforstyrrelser.
– Det er flere av pasientene som peker på pandemien som årsak. Hjemmeskole, fravær av fritidsaktiviteter og mindre sosial omgang, klart det kan utvikle seg, sier Mørch.
Oslo universitetssykehus tar høyde for en ytterligere økning i 2022. Sykehuset viderefører grepet om en egen enhet på dagtid for spiseforstyrrelser.
– Tendensen vi så løpet av det første pandemiåret har fortsatt, og det er et høyt belegg flere steder i Oslo-regionen. Det er flere alvorlige tilfeller, og mange med alvorlig anoreksi, sier avdelingsleder Morten Ørbæk.
Hei!
Vi setter stor pris på at du har lest deg helt ned hit.
Har du tips til hva vår neste sak kan handle om? Send oss en epost.
Vi har skrevet om dette tidligere:
- Vekterselskap anmeldt etter George Floyd-halsgrep mot mann
- Barn under ni år sier de ikke vil leve mer: – Det gjør vondt
- Slår alarm om spiseforstyrrelser - ti-åringer er innlagt
- Daniel (17) mistet åtte bekjente til selvmord under pandemien
- Studenter får 30 millioner kroner mindre til psykisk helse neste år
- Regjeringen vil opprette et eget telefonnummer for psykisk helse