Over halvparten er negative til Viken

Bare 14 prosent støtter sammenslåingen av Østfold, Buskerud og Akershus til det nye storfylket.

Viken - riktig og ny versjon

LANGSTRAKT: Det nye storfylket Viken blir det folkerikeste i Norge, og slynger seg rundt Oslo.

Viken vil strekke seg fra Halden til Hardangervidda og får 1,2 millioner innbyggere. Men hvor populært er egentlig det fremtidige fylket blant dem som bor der?

Ikke særlig populært, viser en meningsmåling Norstat har utført på oppdrag fra NRK.

Mer enn halvparten (56 prosent) av de spurte støtter ikke fylkessammenslåingen til Viken, og motstanden er størst i Østfold (62 prosent). Bare 14 prosent støtter etableringen av Viken.

Desimalene i undersøkelsen er avrundet til nærmeste hele tall.

– Dette er helt i samsvar med den oppfatningen jeg har når jeg er i kontakt med befolkningen i Østfold. Det er liten forståelse for denne konstruksjonen, sier Ole Haabeth (Ap), som er nestleder av fellesnemnda for Viken og fylkesordfører i Østfold.

Lone Tiller om Viken

NEGATIV: Lone Tiller fra Drøbak frykter at politikerne skal styre over så store områder at lokalkunnskap går tapt når Viken etableres.

Foto: Gøril Furu / NRK

Fellesnemnda har som oppgave å forberede sammenslåingen av de tre fylkene som 1. januar 2020 blir til Viken.

– Undergraves storfylkets legitimitet av at så få er positive?

– Når det ikke kommer oppgaver som kan forsvare et så stort nytt fylke, er det vanskelig med legitimiteten. Man må kunne forstå hvorfor dette gjøres, sier Haabeth.

– Mange ser nok ikke poenget

Kari Kjønaas Kjos (Frp) fra Akershus, som er nestleder i kommunal og forvaltningskomiteen, tror meningsmålingen gjenspeiler mye negativ oppmerksomhet om Viken.

– Det er vanskelig å kommunisere ut hva det vil si for innbyggerne, fordi vi i Akershus har veldig gode tjenester i dag.

Kari Kjønaas Kjos (Frp)

EFFEKTIVT: Kari Kjønaas Kjos (Frp) tror mange vil bli mer positive til Viken når de merker at tjenestene blir bedre i fremtiden.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Dersom Viken er en god idé og et godt politisk håndverk, burde ikke flere da vært positive?

– Mange ser nok ikke poenget med å slå seg sammen. Fremskrittspartiet ville helst lagt ned fylkeskommunen, men større regioner er i hvert fall bedre enn mange fylker, fordi de fører til mindre byråkrati og mer penger til tjenester.

4 av 10 bryr seg

I NRKs meningsmåling er innbyggerne i de tre fylkene også spurt i hvilken grad de bryr seg om fylkessammenslåingen.

Her svarer 39 prosent av de bryr seg, mens 31 prosent bryr seg lite.

Fylkesvaraordfører i Buskerud, Olav Skinnes (Sp), tror folks engasjement har økt i takt med bedre forståelse av hva Viken skal bli og gjøre.

Arve Vannebo om Viken

POSITIV: Arne Vannebo fra Drammen er entusiastisk for Viken fordi det blir flere videregående skoler å velge mellom for elevene.

Foto: Gøril Furu / NRK

– Da innser folk veldig fort at dette er en konstruksjon som ikke har livets rett, sier han.

Skinnes har tro på omkamper om Viken, på tross av at Stortinget under trontaledebatten torsdag stemte ned et forslag fra Arbeiderpartiet om å oppheve alle tvangssammenslåtte fylker.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker ikke å kommentere den lave Viken-støtten i NRKs meningsmåling.

– To ulike storting har vedtatt regionreformen. Det må både vi og politikerne lokalt forholde seg til og følge opp, sier statssekretær Aase Marthe Horrigmo.

Kristian Nerhagen om Viken

NEGATIV: Kristian Nerhagen fra Oppegård er negativ til Viken fordi politikere fra Østfold ikke aner noe om Hallingdalen og omvendt.

Foto: Gøril Furu / NRK

En kontroversiell region

Viken har, sammen med Troms og Finnmark, vært blant de mest kontroversielle nye regionene.

I slutten av august foreslo SV, Sp og Frp i fellesnemnda for Viken å legge ned det politiske arbeidet inntil både Finnmarksaken og Stortinget hadde besluttet hvilke oppgaver de nye fylkene skal få.

I september klargjorde avtalen på Stortinget mellom KrF og regjeringspartiene at det ikke blir noen justering av de nye regionsgrensene.

Kort tid etter meldte Frp i fellesnemnda at de ikke lenger ville legge arbeidet på is.

Regjeringens avtale med KrF inneholdt rundt femti punkter med oppgaver til de nye fylkene. Ifølge kommunesektorens organisasjon KS utgjør de nye oppgavene imidlertid ikke mer enn knapt hundre årsverk i hele landet.