KS: – Ekstra oppgaver til fylkene gir under hundre nye ansatte

De nye, store fylkene har fått mer å gjøre av kommunalminister Monica Mæland. Men det skaper ikke mange arbeidsplasser, hevder kommunenes organisasjon, KS.

Monica Mæland under Arendalsuka 2018

Kommunalministeren har fordelt nye oppgaver til de kommende storfylkene. Foreløpig tilsvarer de en forsvinnende liten del av det fylkene skal drive med.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nylig presenterte kommunalminister Monica Mæland (H) og KrF en enighet om en rekke nye oppgaver som skal forsvare at en del fylker slås sammen.

NRK ba Kommunenes organisasjon KS regne ut hva disse oppgavene skaper av nye jobber og ekstra penger til fylkene. Skal vi tro KS, blir det ikke mye ekstraarbeid.

Helge Eide

Direktør for interessepolitikk i kommunenes organisasjon, KS, Helge Eide, sier det er svært begrenset behov for nye ansatte for å løse de oppgavene staten kommer med.

Foto: Johnny Syversen / KS

– De innebærer et behov for godt under hundre nye ansatte i alle fylkene til sammen, og nye overføringer på rundt 200 millioner kroner på landsbasis, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Til sammen har de 18 nåværende fylkene utgifter på rundt 75 milliarder kroner i året. Tallene til KS viser at fylkene får nye oppgaver som gir en budsjettøkning på bare 0,25 prosent.

Sigbjørn Gjelsvik i Akershus senterparti

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik har frontet motstand mot det nye storfylket på Østlandet. Viken får 1,2 millioner innbyggere, og hovedkontor i Bærum, med et underkontor i Østfold.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Det viser at dette er småplukk. Det kunne de fint håndtert som de fylkene de er i dag, sier Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Akershus, som kjemper mot regionreformen.

De største oppgavene fylkene har i dag er ansvaret for videregående skoler, kollektivtrafikk og fylkesveier.

Utreder flere oppgaver

I februar foreslo et ekspertutvalg store overføringer av oppgaver fra staten til fylkene, og de ville legge ned flere statlige etater.

Direktør Libe Rieber-Mohn i IMDi

IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn får beholde sitt direktorat i den første oppgaveoverføringen til fylkene. Ekspertutvalget ville gi fylkene ansvaret for integrering og bosetting av flyktninger.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Hvis alt hadde blitt fulgt opp, hadde fylkene fått 4760 nye stillinger og oppgaver for 15 milliarder kroner, eller 75 ganger mer enn det som er varslet foreløpig.

Det som nå skal utredes, er om fylkene skal få ansvaret for barnevernet. Det vil gi fylkene 3.600 stillinger, ifølge KS.

Også på kulturfeltet kan fylket få mer å gjøre. Det kommer i en egen kulturmelding til Stortinget senere i høst.

Statssekretær Aase Marthe Horrigmo i Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommenterer KS-tallene slik:

– Dette blir helt feil så lenge man ikke tar med at fylkene overtar Sams Vegadministrasjon som vil gi dem 1600 nye ansatte. Så skal det utredes en overføring av barnevernet. Derfor er det alt for tidlig å si hva som endelig kommer av nye oppgaver til fylkene, sier Horrigmo.

KS har bevisst utelatt å beregne at fylkene får arbeidsgiveransvar for ansatte i Statens Vegvesen som nå skal jobbe direkte under fylkene, siden dette er noe fylkene har betalt for fra før.

Viken-ledelse splittet

De som nå bygger det nye storfylket Viken av dagens Østfold, Buskerud og Akershus, er rykende uenige om det som nå kommer er lite eller mye.

Leder av fellesnemnda, fylkesordfører i Akershus Anette Sollie (H) sier det slik:

Kart over Viken, med Lunner og Jevnaker

Viken blir sammenhengende rundt Oslo når kommunene Lunner og Jevnaker skifter fylke 1.1.20 Men ingen av de tre fylkene Østfold, Akershus og Buskerud ønsker å bli slått sammen.

Foto: Viken-prosjektet

– Jeg er ikke enig i at vi får overført små og for få statlige oppgaver. De oppgavene vi får overført passer meget bra inn i den oppgaveprofilen fylkeskommunen har og videreutvikler derfor rollen vår som samfunnsaktør.

Hennes kollega i Østfold, Ole Haabeth (A), kaller det i stedet en sentralisering, der oppgaver flyttes fra de mindre fylkene til et større fylkessentrum.

– Om dette blir stående innebærer det en sentralisering, slår Haabeth fast.

Saken er oppdatert tirsdag ettermiddag med uttalelser fra Kommunal- og moderniseringsdepartement, gitt i intervju på NRK P2s Nyhetsettermiddag.