Myggår finnes ikke – men vi har over 120 arter som kan plage like mye

– Det er ikke sånn at det er myggår eller ikke. Det vil være store forskjeller i skogen og på fjellet. Myggbestanden kan være redusert i et området, men ikke et annet, sier Mari Steinert seksjonssjef for skadedyrkontroll i FHI.

Enten det er mye eller lite mygg der du er, er det uansett mange andre insekter som har lyst til å gjøre deg om til en buffé.

Da kan det være greit å vite litt om de forskjellige hovedmistenkte for å unngå den ufrivillige årelatingen i sommer.

Blir du mye bitt, reagerer du mindre

Den mest velkjente blodsugeren er likevel myggen, som har sin høysesong fra slutten av juni.

Vi har 40 forskjellige arter av mygg i Norge, og du kan merke forskjellen basert på hvem du blir mest stukket av.

– Hvis du blir mye stukket av én type mygg, vil du etter hvert reagere mindre på stikkene deres, men hvis du så drar til fjells, så kan du reagere mye sterkere på den myggen som trives der, sier Steinert.

De siste årene har flere nye arter dukket opp i Norge. Blant annet T-banemyggen som kan gi deg byller der den stikker. Det er også observert noen typer malariamygg i Norge, men disse kan ikke spre sykdommen til mennesker.

For mygg har man flere sprayer som fungerer. Den tåler heller ikke røyk fra bål. Ellers kan myggnetting være til stor hjelp for å hindre myggstikk om natten.

Knotten suger ikke blod før i juli

– Larvene til knotten trenger rennende vann, så man finner den gjerne i nærheten av elver.

Knotten er også aktiv i slutten av juni, men i motsetning til myggen begynner de ikke å suge blod før senere på sommeren.

– Det er gjerne to generasjoner, den første legger gjerne noen egg, men drikker ikke så mye blod. Hvis det da er gode forhold kommer det en ny generasjon i juli, og den er ute etter blod.

Da kan den sverme i store flokker og bli en voldsom plage.

Norge har hele rundt 50 forskjellige typer knott. Deriblant fjellsokk, kvitsokk og tuneflue. Mange av de samme virkemidlene man bruker mot mygg kan også fungere godt mot knott. Slik som myggspray.

– Camp der det er litt vind

Psykologi- og friluftsblogger Johanne Refseth, også kjent som «Psykolog med sovepose» på Instagram, har også noen enkle tips til folk som ferdes mye ute i naturen.

– Sett deg ned og finn ut hva du praktisk kan gjøre for å minimere smådyr. Du kan for eksempel campe der det er litt vind, og ha på myggspray, sier Refseth.

Hun tenker også at det kan være greit å akseptere at insektene er der.

– Det høres kanskje ut som et tåpelig råd, men det å bare la ting være som de er i stedet for å hele tiden prøve å unngå, gjør ofte at vi slutter å tenke så mye over det og i stedet får konsentrert oss om det vi skal gjøre: Fiske, kose oss og nye den fine naturen.

Bruk capsen som kleggfelle

– Kleggen er mest aktiv fra midten av juli og ut mot sensommeren, og er mest aktiv i skogsterreng, sier Steinert.

Et problem med kleggen er at den ikke lar seg hindre av vanlige midler man bruker for å beskytte seg mot insekter som myggspiral, og sprayer.

Men da kan det være en trøst at de fleste av de 32 artene med klegg i Norge kun er aktive om dagen, så man er stort sett trygg på natta.

De er også tiltrukket av mørke farger.

– Du kan feste flueteip på en svart ballong, så kan den brukes som kleggfelle. Jeg kjenner også noen som smurte motorfett på utsiden av capsen sin for å bruke den som kleggfanger, sier Steinert.

Enten det er klegg, knott eller mygg. Når man først har prestert å bli stukket, et det beste tipset å bruke kløedempende midler fra apoteket.

– Det er flere kremer som kan lindre kløen, og de fungerer godt. Bare pass på at man følger instruksjonene, sier hun.